Aasland: – Jevnt økt forbruk ved Hammerfest LNG vil kunne medføre at en del vindkraft kan brukes lokalt

Den lokale vindkraften begrenser seg til 54,9 MW i to eksisterende vindparker. De 3000 MW som regjeringen viser til, ligger alle i Øst-Finnmark.
MINST 670 MW: Olje- og energiminister Terje Aasland står fast ved at tiltak i strømnettet vil gi strømnettet i Finnmark kapasitet til å ta i mot minst 670 MW ny kraftproduksjon i Finnmark. | Foto: Anders Lie Brenna
MINST 670 MW: Olje- og energiminister Terje Aasland står fast ved at tiltak i strømnettet vil gi strømnettet i Finnmark kapasitet til å ta i mot minst 670 MW ny kraftproduksjon i Finnmark. | Foto: Anders Lie Brenna

I forbindelse med vedtaket om elektrifisering av Melkøya, kom regjeringen med et kraftløfte for Finnmark. 

Der sa olje- og energiminister Terje Aasland at det er gitt, søkt om og meldt inn vindkraftprosjekter tilsvarende 3000 MW, og at hele 670 MW av det kan bli klart til elektrifiseringen skal iverksettes i 2030.

– Etter dialog med NVE vurderer Olje- og energidepartementet at om lag 670 MW av dette kan realiseres i 2030 forutsatt at konsesjoner gis, sa Aasland under lanseringen av kraftløft for Finnmark i Hammerfest.

170 MW har fått konsesjon, og venter bare på nett. Resten er noe mer usikkert.

– Anslaget på 670 MW for mulig utbygging, som var nevnt i forbindelse med lanseringen av regjeringens kraft- og industriløft i Finnmark, er ikke knyttet til konkrete prosjekter, sa statssekretær Elisabeth Sæther til EnergiWatch i slutten av august.

Nå har stortingsrepresentant Sofie Marhaug stilt skriftlig spørsmål i Stortinget, med utgangspunkt i det EnergiWatch har skrevet. Hun spør olje- og energiminister Terje Aasland hva som er det faglige grunnlaget for at olje- og energidepartementet mener at 670 MW er realistisk.

Aasland viser til at regjeringen satte et betydelig mål om utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark da de godkjente Snøhvit Future, som elektrifiseringen av Melkøya er en del av.

Han forklarer så at de omfattende tiltakene i nettet gjør det mulig å ta i bruk 170 MW konsesjonsgitt vindkraft, samt ytterligere innmating av 470 MW fra Lebesby stasjon.

– I konsesjonssøknaden for ledningen Skaidi - Lebesby fremkommer det at omsøkt ledning sammen med temperaturoppgradering av 132 kV-ledningene til Varangerbotn, tiltak i Varangerbotn stasjon og «Back to back» på 220 kV-ledningen fra Varangerbotn til Finland, vil legge til rette for konsesjonsgitt vindkraft på Varangerhalvøya på rundt 170 MW, samt innmating av rundt 470 MW under ny Lebesby stasjon. Utvidelse av Skaidi og Hyggevatn stasjoner til 420 kV-stasjoner, og 420 kV forbindelse mellom stasjonene vil også muliggjøre økt innmating av vindkraft i Hammerfestområdet, skriver Aasland i sitt svar. 

Så trekker han inn at det jevne forbruket av strøm på Melkøya, gjør at strømnettet ikke blir hardt belastet av lokal vindkraft.

– Jevnt økt forbruk ved Hammerfest LNG vil kunne medføre at en del vindkraft kan brukes lokalt, og ikke vil måtte transporteres ut via det nye 420 kV-nettet, skriver Aasland.

Her må det påpekes at Melkøya ligger i Vest-Finnmark, et område som NVE tidligere har beskrevet som Norges mest velegnede for vindkraft på land. EnergiWatch har imidlertid omtalt at all vindkraften i de 3000 MW som regjeringen viser til, ligger i Øst-Finnmark

De eneste lokale vindprosjektene i Vest-Finnmark som er meldt inn, er havvindprosjektene SnøVind og GoliatVind.

Det betyr at det kun er de to vindparkene Havøygavlen på 40,8 MW og Dønnesfjord på 14,1 MW, som står der fra før, kan regnes som lokal vindkraft i Vest-Finnmark. De har altså en samlet installert effekt på 54,9 MW som kan sendes over relativt korte avstander til Melkøya.

I sitt svar står Aasland fast ved at 670 MW er realistisk, og han sier at tiltakene som gjøres i nettet gjør at det minst kan ta imot så mye ny kraft.

– Anslaget på 670 MW for mulig utbygging, som var nevnt i forbindelse med lanseringen av regjeringens kraft- og industriløft i Finnmark, er ikke knyttet til konkrete vindkraftprosjekter, men basert på at ovennevnte tiltak i nettet vil gjøre kraftsystemet i stand til å ta imot minst 670 MW ny kraft totalt i Finnmark, forutsatt at nødvendige konsesjoner gis., skriver Aasland.

Les også:

Meld deg på vårt gratis nyhetsbrev, og få to daglige oppdateringer om de viktigste nyhetene i energibransjen.

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også