Regjeringen har gjentatte ganger lovet at det skal bygges ut like mye ny kraftproduksjon som Melkøya vil forbruke etter elektrifisering. I forbindelse med Kraftløft for Finnmark sa regjeringen at det er realistisk å bygge ut 670 MW vindkraft i Finnmark innen 2030.

– Det er i dag gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land tilsvarende 3000 MW, vesentlig mer enn forbruket ved Hammerfest LNG. Etter dialog med NVE vurderer Olje- og energidepartementet at om lag 670 MW av dette kan realiseres i 2030 forutsatt at konsesjoner gis, sa Aasland under lanseringen av kraftløft for Finnmark i Hammerfest.

EnergiWatch har siden talen prøvd å finne ut hvilke prosjekter som utgjør de realistiske 670 megawattene.

Tallene skal ha vært utredet sammen med NVE, men NVE på sin side viser til at dette var noe Terje Aasland sa under sin fremlegging av Kraftløft for Finnmark.

– Aasland og Olje- og energidepartementet må nesten redegjøre selv for grunnlaget for de tallene, sier Kristian Løksa, kommunikasjonsdirektør i NVE til EnergiWatch.

Nå har EnergiWatch fått svar fra olje- og energidepartementet:

– Anslaget på 670 MW for mulig utbygging, som var nevnt i forbindelse med lanseringen av regjeringens kraft- og industriløft i Finnmark, er ikke knyttet til konkrete prosjekter, sier statssekretær Elisabeth Sæther til EnergiWatch.

Ikke gitt at noen får konsesjon

– Det er allerede gitt konsesjoner til to prosjekter på Varangerhalvøya i Øst-Finnmark på totalt 170 MW. Disse er avhengig av bedre nettkapasitet for å kunne realiseres, sier Sæther.

Det er Raggovidda trinn tre (100 MW) og Hamnefjell (70 MW) som allerede har fått konsesjon.

Linja de er avhengig av er søkt om, men venter på saksbehandler. Statnett har tidligere sagt til EnergiWatch at de kan ha linja ferdig i 2030 hvis de får konsesjon innen utgangen av 2024. Det vil i så fall være en rekordrask behandling, da NVE sier søknader av den størrelsen vanligvis tar to til fire år å behandle.

– Gitt nettkapasiteten som planlegges bygd ut, er det sannsynlig at det kan realiseres ytterligere 500 MW innen 2030, forutsatt at nødvendige konsesjoner gis, sier Sæther.

– Finnmark har stort potensiale for økt kraftutbygging. Det er i dag gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land tilsvarende 3000 MW, men alle disse blir nok ikke realisert. Hvilke prosjekter som kan bygges ut avhenger av konsesjonsprosessen. Vurderingen av prosjektene er en helhetsvurdering, og konsesjonsprosessen vil avdekke hvilke prosjekter har akseptable virkninger. Ved utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon er regjeringen opptatt av å ivareta reindriftens rettigheter. Konsesjonsprosessen, med tilhørende konsultasjoner med samiske interesser, er et viktig arbeid som vi ikke kan forskuttere, sier Sæther.

NVE har gitt EnergiWatch følgende liste over kraftprosjekter under behandling i Finnmark: 

Samtlige er vindkraftprosjekter, 170 MW har fått konsesjon, og det er meldt inn ytterligere 2600 MW. 

Som EnergiWatch tidligere har skrevet om, sloss de fire vindkraftprosjektene Davvi, Laksefjorden, Digermulen og Sandfjellet om ledig fremtidig nettkapasitet. 

– Det er kun nok kapasitet i nettet til å realisere ett av prosjektene, eller kanskje to halve prosjekter, sa Pål Gjesdal i Fred. Olsen Renewables til EnergiWatch i januar.

NVE bekreftet på tidspunktet overfor EnergiWatch at det ikke ville bli nettkapasitet til alle fire, men presiserte at det ikke er gitt at noen av prosjektene skal få konsesjon. Utfallet av saksbehandlingen kan også bli avslag til alle fire.

På spørsmål om dette fortsatt står seg, eller om situasjonen er forandret etter Kraftløft for Finnmark ble lansert, svarer NVE følgende:

– NVE er i gang med å etablere en egen gruppe som vil se på saker for nett og produksjon i Finnmark i tett sammenheng. Det inkluderer også vindkraft. I dette arbeidet vil vi legge til rette for god involvering av alle interesser. De vurderingene og beslutningene NVE tar skal fremdeles være basert på en konkret avveiing av fordeler og ulemper for miljøet og samfunnet i den enkelte saken. Det er derfor ikke gitt hva utfallet i sakene vil bli, sier Svein Grotli Skogen, seksjonssjef energikonsesjoner i NVE, til EnergiWatch.

Ikke egnet for vindkraft

«Over halvparten av planlagt vindkraft i Finnmark er i områder NVE anså som uegnet for vindkraftutbygging i 2019» skrev Klassekampen fredag.

I 2019 leverte NVE en rapport med de områdene de mente er de mest egnet for vindkraft på land i Norge. Områdene er pekt ut ved å analysere vindressurser, nettkapasitet og avstemme mot andre miljø- og samfunnsinteresser, i en prosess som ligner den de brukte med anbefalingene for havvindområder. 

Ingen av de sju prosjektene til behandling hos NVE ligger i områder NVE klassifiserte som mest egnet for vindkraft (grønt innrammet område i kartet over).

De to største prosjektene, Davvi og Sandefjellet, er i områder NVE «ekskluderer». Eksklusjon betyr at det er et område hvor det er «sannsynlig at en eventuell konsesjonssøknad vil bli avslått på grunn av virkninger for én enkeltinteresse».

Området Davvi ligger i, er ekskludert av hensyn til friluftsliv, rovdyr, sammenhengende naturområder og reinbeite. Området Sandefjellet ligger i, ble ekskludert på grunn av hensyn til truede arter og reinbeite.

– Kan få alvorlige konsekvenser for Forsvaret

Også Skallhalsen ligger i NVEs eksluderingssone.

Statkraft søkte om vindkraftpark (60 MW) på Skallalsen i 2003 men fikk endelig avslag fra Olje- og energidepartementet i 2008, etter klage fra Forsvarsbygg.

Forsvarsbygg påpekte at en vindkraftpark på Skallhalsen vil ha betydelige negative konsekvenser for Forsvarets infrastruktur i området. Praktiske tester på vindkraftparken på Smøla i 2006 viste at vindturbiner og vindkraftverk påvirker lytte- og peilesystemet. 

«Dersom effektive mottiltak ikke blir funnet, vil Forsvarets operative evne for lytte- og peilestasjoner bli redusert. På samme måte vil Forsvarets kystradarstasjon i området bli påvirket slik at den kan gi feilinformasjon om lokaliseringen av overflatefartøy og lavtflygende fly. Dette », skrev Forsvarsbygg i klagen. 

Nå har Varanger Krafthydrogen sendt melding om ett nytt og større vindkraftverk på Skallhalsen. De søker om 151 MW mot Statkrafts opprinnelige plan på 60 MW. 

Forsvaret har krav om en minsteavstand på 10 kilometer fra deres anlegg til vindturbiner, mens anlegg mer enn 30 km unna sannsynligvis vil være akseptable. Skallhalsen vindkraftverk ligger innenfor 30 km fra flere anlegg til Forsvaret, blant annet en kystradar på Holmfjellet.