Tirsdag bekreftet regjeringen at de sier ja til Melkøya, og samtidig lanserte de et kraftløft for Finnmark.

For å komme kritikerne i møte, satte olje- og energidepartementet to vesentlige vilkår som Equinor og resten av partnerskapet må forholde seg til:

• Elektrifiseringen av Melkøya får tidligst iverksettes 1. januar 2030
• Gassturbinene skal beholdes, og det åpnes for at de kan driftes frem til og med 2033

Stramt tidsskjema fra regjeringen

– Vi setter tydelige mål og tidsfrister for utvikling av ny nettkapasitet og kraftproduksjon, sa olje- og energiminister Terje Aasland i sin presentasjon av planen.

Han forklarte at de skulle greie det gjennom tydelige signaler med krav om at Finnmark skal prioriteres, noe NVE har lovet at de skal følge opp ved å flytte ressurser fra andre konsesjonsbehandlinger.

Samtidig presiserte Aasland at konsesjonsbehandlingene fortsatt skal være grundige - uten regjeringens innblanding.

– Realisering av nytt nett og ny kraftproduksjon krever selvfølgelig konsesjon etter energiloven – det betyr også at regjeringen ikke kan forskuttere utfallet av NVEs pågående behandling. Men grundig og god behandling vil være avgjørende, sier Aasland.

Han påpekte at det allerede er mange søknader om vindkraftprosjekter, og at flere av de kan bli klare i tide til elektrifiseringen av Melkøya i 2030.

– Det er i dag gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land tilsvarende 3000 MW, vesentlig mer enn forbruket ved Hammerfest LNG. Etter dialog med NVE vurderer Olje- og energidepartementet at om lag 670 MW av dette kan realiseres i 2030 forutsatt at konsesjoner gis, sier Aasland.

Han trekker frem at flere prosjekter allerede har fått konsesjon, og at regionen kan få økt effekt fra vannkraft.

– 171 MW vindkraft har allerede konsesjon, men har foreløpig ikke god nok nettkapasitet til å kunne bygge ut. Statkraft opplyser at de har planer om å søke om effektoppgradering av Alta kraftverk, sier Aasland.

Statkraft sier imidlertid til EnergiWatch, at de ikke har konkrete planer om å oppgradere Alta kraftverk på nåværende tidspunkt, men at de vurderer det.

En annen utfordring, er reindriften. Aasland har sagt at han ikke vil ha en ny Fosen-konflikt, men Naturvernforbundet tror det er uunngåelig.

– Utviklingen av kraftressursene i Finnmark skal skje i sameksistens med de som allerede bruker arealene. Her tenker jeg blant annet på reindrifta som har særlige rettigheter. Derfor er det særlig viktig for meg å understreke at konsesjonsprosessene skal være grundige og at utfallet ikke kan forskutteres. Vi skal gjøre en god måte i så måte, sier Aasland.

Uansett mener han det er mulig å komme i mål i tide, og han mener at regjeringen har funnet en god helhetlig løsning på en svært krevende utfordring der mange ulike hensyn må balanseres opp mot hverandre.

– For å bidra at vi får en parallell utvikling av kraftsystemet i Finnmark og omleggingen til kraft fra nettet på Hammerfest LNG stiller regjeringen som vilkår at energiomleggingen på Melkøya først kan skje fra 1. januar 2030. Det mener jeg er en god løsning, sier Aasland.

Bellona tror ikke planen er realistisk

Miljøorganisasjonen Bellona er derimot svært skeptisk til realismen i planen til Aasland og regjeringen. De frykter at det regjeringen beskriver som «det største enkeltstående klimatiltaket besluttet av en norsk regjering».

– Vi er skeptiske til realismen i forslaget til hvordan kraftsystemet i Finmark skal styrkes. Planen innebærer at gasskraftverket kan fortsette som i dag fram til 2033. Dette gjør det vanskelig å nå 2030-målet om 55 prosents reduksjon av klimagassutslippene. Hadde de satset på karbonfangst og -lagring ville sjansen for å nå 2030-målet vært mye større, sier Eivind Berstad, teamleder for CCS i Bellona, i en pressemelding.

Når EnergiWatch tar kontakt med Berstad, og ber ham utdype, er han tydelig på at han er bekymret for at regjeringens ambisiøse tidskjema vil sprekke.

– Hvis det ikke blir bygd ut nok kraft, noe vi tror blir en realitet så blir ikke klimautslippene redusert. Worst case scenario er at vi har de samme utslippene i 2030 som i dag, sier Berstad til EnergiWatch.

I vedtaket som er sendt til Equinor og partnerne, skriver Olje- og energidepartementet at det eksisterende gasskraftverket skal tilgjengeliggjøres for videre drift frem til 2033, og at det kan bli aktuelt å bruke det til å produsere strøm selv om Melkøya får strøm fra land.

«Rettighetshaverne skal, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig, medvirke til å få etablert en avtalebasert løsning med staten om periodevis drift ved deteksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til utløpet av konsesjonen for anlegget.»

Dette kan tolkes på litt flere måter, men finansminister Trygve Slagsvold Vedum var tydelig på at dette betyr at gasskraftverket vil fortsette å produsere strøm så lenge ny fornybar kraftproduksjon ikke dekker opp det elektrifiseringen av Melkøya binder opp.

– Vi har satt som premiss fra regjeringen at det minst skal være like mye ny kraftproduksjon som det anlegget her bruker. Vi mener det er realistisk å få på plass minst like mye innen 2030. Det stilles krav om at det også skal være operativt etter 2030 hvis man ikke har fått på plass mye annen kraft, sa Vedum i sitt innlegg.

På spørsmål fra EnergiWatch om dette får Bellona til å frykte at resultatet blir en elektrifisering uten at det gir kutt i klimautslipp, tar Berstad forbehold om at elektrifiseringen kan gi kutt hvis gasskraftverkene bare brukes som reservekraft.

– Hvis man får en delvis elektrifisering, vil man få en delvis redusering av klimautslippene. Man kan se for seg et resultat på midten, sier Berstad til EnergiWatch.

Fortsatt drift av gassturbinene - uten CCS

Han synes uansett at planen om fortsatt drift av gassturbinene ser veldig rart ut med tanke på at CCS ble avvist som en kortvarig idé. For nå kan det se ut som at elektrifiseringen i praksis fører til fortsatt drift av gassturbinene - uten karbonfangst og -lagring.

– Melkøyas gassturbiner blir brukt - og har blitt brukt - til å produsere kraft til nettet. Det er ingenting som tilsier at det ikke vil skje fremover, sier Berstad.

Han påpeker at det kan bli helt nødvendig å fortsette driften av gasskraftverket, ettersom det uansett blir stort behov for å balansere strømsystemet etter hvert som det kommer mye mer uregulerbar kraftproduksjon fra vindkraft.

– Det er bare to ting som kan balansere vindkraft, det er bare gasskraft og vannkraft. Det er ikke så mye atomkraft, så det blir vann og gasskraft i Norge. Jeg klarer ikke å se at det er nok vannkraft til å balansere så mye vind, sier Berstad.

Han og resten av Bellona er frustrert over at absolutt alt knyttet til CCS-alternativet er hemmeligholdt, og at de ikke en gang har fått sladdede utgaver når de har bedt om innsyn.

I et skriftlig spørsmål i Stortinget, svarte Aasland den 1. august at han ville orientere Stortinget om hvordan regjeringen har «gjennomført en ekstern, uavhengig, egen vurdering av kostnader og tekniske løsninger for karbonfangst og -lagring på Melkøya som et fullverdig alternativ til kraft fra land». 

– Jeg vil på egnet vis komme tilbake til Stortinget med en orientering om hvordan anmodningsvedtaket er fulgt opp, skrev Aasland i sitt svar.

Det vil i praksis si etter valget, og en gang ute i oktober, ettersom Stortinget ikke formelt åpnes igjen før 3. oktober.

Tror kraftbransjen får skylden

Etter at planen ble lagt frem på tirsdag, har det kommet krav om at regjeringen må frislippe mer kapasitet i tråd med løftene om at det skal komme ny kraftproduksjon tilsvarende det Melkøya binder opp. Det må i så fall gjøres av Statnett, ettersom det er de som er ansvarlig for å sikre forsvarlig drift og balanse av strømnettet.

Det har Bellona ingen tro på at vil skje.

– Jeg så gårsdagen som en ansvarsoverføring fra regjeringen til kraftselskaper, nettselskaper og kraftutbyggingsselskaper, og ikke minst NVE. 

Han legger ikke skjul på hva han tror vil skje hvis Statnett og resten av kraftbransjen går god for regjeringens planer og ambisjoner.

– Det er kraftbransjen som kommer til å få skylden, sier Berstad.