Rystad om rapportkritikken: – Jeg er vant til at folk som er veldig entusiastisk for noe, reagerer sterkt
Mandag 27. november la Rystad Energy frem rapporten Kjernekraft i Norge, som de utarbeidet på vegne av NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge. Der kom de med en klar konklusjon om at kjernekraft ikke er aktuelt for Norge, og at det tidligst kan vurderes rundt 2035 når teknologien eventuelt har bevist at den klarer å levere det som loves.
Rapporten ble møtt av kraftig kritikk fra kjernekraftforkjemperne Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft og NTNU-forskeren Jonas Kristiansen Nøland, samt organisasjonen Klimavenner for kjernekraft.
– Dette er et bestillingsverk fra en interesseorganisasjon som ikke vil ha kjernekraft, utarbeidet av et analysebyrå som ikke vil ha kjernekraft, og som skal overleveres til et departement som ikke vil ha kjernekraft, sa Hesthammer da rapporten ble presentert.
Nå har bransjeorganisasjonen Fornybar Norge hatt Jarand Rystad som gjest i sin podcast Fornybaren. Der avviser han kritikken.
– Jeg er vant til at folk som er veldig entusiastisk for noe, reagerer sterkt, men jeg prøver alltid å få fokusert samtalen inn på det som er faktapunktene her, og jeg synes ikke det har kommet opp noe nytt på det, sier Rystad i podcasten.
Han legger ikke fingrene i mellom når han beskriver kjernekraftforkjemperne.
– Jeg mener at de egentlig er med på å forføre det norske folk litt, med å snakke om en teknologi som om den finnes. Realiteten er at den nye teknologien de snakker om, den finnes ikke. Den er ikke bygget, den er heller ikke besluttet utbygget noen steder. Man kan ikke drømme opp en teknologi som ikke finnes, men selvfølgelig har mange av dem investert mye personlig prestisje og sånt i dette så det er det naturlig kanskje at man gir litt lyd fra seg, og ikke bare legger seg flate med en gang, sier Rystad.
Han mener påstanden om at rapporten Rystad Energy skal være kjøpt og betalt av oppdragsgiverne NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge faller på sin egen urimelighet.
– Vi gjør oppdrag over hele verden hele tiden fordi vi blir sett på som at vi har høy faglig integritet. Hvis jeg skulle gå på kompromiss med det, så tror jeg ikke vi ville fått så mye oppdrag som vi gjør, sier Rystad.
I podcasten tar han en gjennomgang av hovedelementene i rapporten, og trekker blant annet frem hvordan kjernekraft i Vesten primært ble bygget under den kalde krigen, og at det bare har vært fem store kjernekraftprosjekter etter det - som alle har gått på en smell med lange forsinkelser og store kostnadsøkninger.
Han mener dette ikke forandrer seg, selv om det nå er snakk om en annerledes tilnærming enn de store konvensjonelle kjernekraftverkene som tidligere har blitt bygget. For så langt har også de nye prosjektene gått på kostnadssmeller, med kansellering av blant annet prosjektet til amerikanske NuScale.
Når det gjelder små modulære reaktorer (SMR), viser Rystad til at også de må forholde seg til sikkerhetskrav på samme måte som større konvensjonelle kjernekraftverk.
– For eksempel sier lovgivningen at kjernekraftverk skal være flystyrtsikre, fordi det kan både være et tilfeldig fly som styrter der, men det kan også være et terrorangrep. Da må det skalere hele sikkerhetssystemet nok til å kunne motstå det. Det er mange ting som tyder på at selv om reaktorene blir mindre, så blir ikke totalkostnadene lavere. Kanskje snarere tvert imot, i og med at du må ha alle disse systemene til stede likevel, sier Rystad.
Han trekker også frem at det i Vesten må etableres nye verdikjeder for leveranser til kjernekraftverkene.
– Selv amerikanske atomkraftverk har vært avhengig av russisk brensel. Nå kan man prøve å bygge opp denne leverandørkjeden igjen i Vesten. Det vil nok skje hvis man satser stort på kjernekraft i Vesten, men det gjenstår å se. Det andre er at kineserne er de som har bygget flest kjernekraftverk over de siste tiårene, og man har også liten interesse i Vesten om å gjøre seg avhengig av kinesisk teknologi til kjernekraft, sier Rystad.
Hans råd til kommuner som vurderer kjernekraftverk med små modulære reaktorer, er at de må tenke seg godt om.
– Her må kommunen vite helt klart og tydelig at slike kjernekraftverk finnes ikke. Selv i det beste tilfellet vil det ikke være aktuelt å få et slikt kjernekraftverk på plass i Norge, i hvert fall ikke før midt på 2040-tallet. De risikerer å sette på hold annen type viktig kraftutbygging hvis de går inn med en slik idé, sier Rystad i podcasten.
Les også:
