KRONIKK: Dette er en kronikk skrevet av en ekstern bidragsyter.

Vil du ha en graf som viser at kjernekraft er dyrt, eller vil du at den skal være billig? Jeg kan fikse begge deler, her i det rapport-industrielle kompleks er vi på tilbudssiden. 

Etter framleggingen av rapporten Kjernekraft i Norge på mandag har Rystad Energy blitt beskyldt for å ha laga et bestillingsverk som skal stoppe videre konstruktiv debatt om kjernekraft i Norge. 

Rystad Energy og Fornybar Norge avviser disse påstandene, men når en går rapporten i sømmene er det en del valg som gjøres som ikke virker helt tilfeldig. Valg som konsekvent er i disfavør kjernekraft, og til fordel for fornybar. Vi må nerde oss ned i forutsetningene. 

For det er jo veldig rart i grunn at Rystad Energy mener ny kjernekraft i Norge vil koste 1,78 kroner per kilowattime, mens eksempelvis NVE mener kjernekraft vil koste 78 øre per kilowattime. I Sverige mente Energiforsk i 2021 at ny kjernekraft ville koste 58 øre per kWh. Hvem har rett? Vel, både Rystad, NVE og Energiforsk kan ha rett, det avhenger i grunn bare av forutsetningene.

Rystad Energy har forutsatt at i rene byggekostnader vil en reaktor levert i Norge koste 93 kroner per watt installert effekt. Dette er da kun stål, betong, arbeid, instrumentering, turbin, grunnarbeid, lisensiering og liknende.

NVE antar på sin side at denne kostnaden er på 42 kroner per watt. Svenske Energiforsk på omtrent samme sum. Altså under halvparten av Rystad. 

Basert på de siste prosjektene i Europa og i USA er nok Rystad nærmere sannheten enn NVE og Energiforsk. Men Energiforsk er tydelige på at de forutsetter at Europa igjen bygger opp kompetansen på å levere reaktorer til avtalt tid og pris. Gitt at de klarer det i Asia i dag, og at vi klarte det i Europa for 40 år siden, skulle en jo tro det var mulig. 

Vi kan imidlertid diskutere byggekostnader til vi blir blå i fjeset, men den neste faktoren er egentlig mer interessant og viser i større grad noen verdivalg: renter under byggetida. 

Både Rystad og NVE har antatt at byggetida er på ti år, men Rystad mener finansieringskostnadene under byggetida koster oss ytterligere 70 kroner per installert watt, mens NVE mener det bare koster 17 kroner. Finansiering under bygging er altså en høyere sum hos Rystad enn byggekostnadene, inkludert finansiering hos NVE. 

Det er jo fornuftig å anta at finansieringskostnaden blir høyere ved en høyere byggekostnad, men dette var likevel voldsomt. Forskjellen ligger i at NVE bruker en rente på seks prosent, mot Rystad som ligger på 10 prosent. Hadde Rystad brukt NVEs byggerente på seks prosent ville det alene halvert finansieringskostnadene. 

Dette er jo et litt merkelig valg av Rystad all den tid de forutsetter en statlig utbygging av kjernekraft i Norge, og stater har jo gjerne tilgang på billigere kapital enn private investorer. 

Når vi da legger sammen kostnadene knyttet til bygging og finansiering kommer da Rystad på en totalkostnad på 164 kroner per installert watt, mens NVE kommer på 60 kroner. 

Men vi må regne enda noen trinn for å finne strømprisen. Til tross for at moderne reaktorer er designet for å ha lave driftskostnader og bruke lite drivstoff bruker Rystad helt ekstremt høye tall på det. OECD NEA antar at disse kostnadene beløper seg til rundt 23 øre per kWh for eksisterende reaktorer, mens Rystad mener av uvisse årsaker at denne summen for nye, mer effektive reaktorer, vil være på 34 øre per kWh. 

I tillegg antar Rystad rente på sju prosent i driftsperioden, mens NVE bruker seks prosent. Rystad mener også at en ny reaktor bare vil ha en kapasitetsfaktor på 90 prosent, også dette til tross for at nye reaktorer designes for høyere oppetid enn gamle reaktorer. 

Levetiden er satt til 40 år, selv om levetiden på nye reaktorer er på 60 år, og sannsynligvis kan drives til de er mer enn 100 år. Slik LCOE-kalkyler er utformet vil ikke disse siste 20 til 40 årene ha særlig mye å si, og hver for seg er det jeg har listet opp ovenfor relativt små faktorer, men de har stor betydning for sluttsummen. 

Rystad da ut med en strømpris på nesten 1,80 kroner per kWh, mens NVE kommer rett under 80 øre per kWh. 

Selv når Rystad skal beregne strømpris med optimistiske antakelser der byggingen av reaktoren gjennomføres plettfritt, kommer de på over 1 krone per kilowattime (side 30). 

Slike LCOE-analyser er ikke mega-vanskelige og i dette regnearket har jeg forsøkt å legge inn Rystad sine forutsetninger, og kommer til omtrent samme tall. 

Det gjør det også mulig å bytte på forutsetningene og legge inn eksempelvis NVEs rente under byggetida og i driftsperioden (6%) og mer korrekte tall for drift, vedlikehold og brensel (23 øre). Da kommer jeg ut på en strømpris på 80 øre per kilowattime. 

Rystad styrer imidlertid rett over i den andre grøfta når kjernekraft skal sammenliknes med andre elektrisitetskilder. På side 70 i rapporten kan vi se at små modulære reaktorer vil være dyrere enn alle typer fornybar elektrisitetsproduksjon samme hva. Men som Jonas Nøland, forsker ved NTNU, påpekte på X/Twitter har Rystad brukt helt feil priser på fornybart. 

Grafen til Rystad viser at bunnfast og flytende havvind koster under ei krone per kWh å bygge i Norge i dag, og at prisen vil falle som følge av industrialisering og læring til 70 øre eller deromkring fram mot 2050. 

Men absolutt ingen bygger bunnfast eller flytende havvind for under ei krone per kWh i dag. Storbritannia, det største og mest modne markedet for havvind, skal tilby utbyggere 1,35 kroner per kWh for bunnfast havvind neste år, og 3,27 kroner per kWh for flytende havvind.

Med liten skrift på side 70 ser vi også at Rystad plutselig forutsetter fem prosent rente på sol og vind, mot altså sju prosent for kjernekraft. Om Rystad bare brukte samme rente på fornybar og sol, og korrekte forutsetninger på drift, vedlikehold og brensel, er vi på 74 øre per kWh for kjernekraft.

Nå kan det hende at denne rapporten ikke er et bestillingsverk, noe både Rystad Energy og Fornybar Norge avviser. Det er godt mulig de hadde sett for seg at kjernekraft kunne bli et velkomment tilskudd til det norske nettet utover 2030-tallet. Kan tenke de hadde håpa på en rapport som kunne sette energiminister Aasland på plass som er ekstremt skeptisk til kjernekraft

Det kan hende at Rystad Energy bare tilfeldigvis velger forutsetninger som gjør kjernekraft litt dyrere i hvert enkelt ledd, og gjør fornybar litt billigere i hvert enkelt ledd. 

Det er også mulig at det er sånn i det rapport-industrielle kompleks som har vokst fram de siste tiårene at man må velge sine forutsetninger med omhu, ikke for landets beste, men for lobbyistene som betaler regningene. 

Rapporten Kjernekraft i Norge ble utarbeidet av Rystad Energy på vegne av NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge.