– Markedsforholdene endret seg betraktelig fra de ekstreme prisene i tredje kvartal i fjor, da de var drevet av energikrise og krig i Ukraina. Statkraft leverte likevel stabil drift, verdiskapende energidisponering og lønnsomme markedsaktiviteter, som alle bidro til å opprettholde solide resultater tross mye lavere priser, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i forbindelse med tallene for tredje kvartal.

«Normaliseringen av energimarkedene fortsatte, og det var våtere værforhold, noe som medførte at kraftprisene falt 84 prosent i Norden og 76 prosent i Tyskland sammenlignet med de ekstraordinært høye prisene i samme kvartal i fjor», skriver Statkraft i meldingen.

Resultatet før skatt endte på 5,9 milliarder kroner - ned fra 8,2 milliarder i tredje kvartal i fjor. Netto driftsinntekter sank fra fra 13,2 milliarder til 10,6 milliarder kroner.

Resultatet etterfølger det som var det beste andre kvartalet i i Statkrafts historie.

I rapporten står det at målet er å trappe opp prosjektaktivitetene for å nå ambisjonen om å bygge 2500-3000 MW fornybar energi årlig fra 2025, økende til rundt 4000 MW innen 2030. Den nåværende utviklingstakten er 1000 MW per år.

«Betydelig bedret energibalanse»

Den gjennomsnittlige systemprisen i Norden var 28 euro/MWh i tredje kvartal, ned 149 euro/MWh fra de ekstraordinære prisene i tredje kvartal 2022, og ned 28 euro/MWh fra andre kvartal 2023. 

Prisforskjellen mellom prisområdene i Norge har falt i 2023, men det sørvestlige prisområdet (NO2) opplevde fortsatt høyere priser enn resten av landet, opplyser Statkraft. 

«Markedene ble primært påvirket av en betydelig bedret energibalanse i Europa etter hvert som gasslagrene har økt, ny fornybar kraftproduksjon har kommet i drift, og vått vær har fylt de nordiske vannmagasinene. Magasinfyllingen i Norden var 100 prosent av medianen ved utgangen av september, og er nå 99,3 prosent av medianen, tilsvarende 81.2 prosent av full kapasitet», står det i rapporten.

Ruster opp

Kraftproduksjonen endte på 13.1 TWh, en økning på 0,9 TWh fra i fjor. Ifølge rapporten er en økning på 11 prosent i den norske vannkraftproduksjonen hovedårsaken til dette. 

Statkraft opplyser også om en økning i driftskostnadene. Dette skyldes økt forretningsutvikling i seksjonene som heter Europa, Internasjonal og Nye teknologier. Det pekes også på høyere it-kostnader, samt valutaeffekter som følge av svekkelsen av kronen og «et høyere antall ansatte etter hvert som selskapet skalerer opp organisasjonen for å støtte veksten».

Selv er Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen på oppløpssiden av sin ledertid i Statkraft. I oktober ble det kjent at han går av.