Ekstremværet«Hans» har skapt store utfordringer for befolkningen på Østlandet, og vannkraftverkene har spilt en nøkkelrolle med å håndtere flommen gjennom sin regulering av vannmagasinene.

Samtidig har det også kommet noe kritikk, spesielt i sosiale medier, som går på at vannkraftverkene ikke tilstrekkelig forberedte seg på den ekstreme nedbørsmengden ved å tappe ned magasinene i forkant. Andre har vært litt mindre tilbakeholdne med kritikken, men har av nysgjerrighet stilt spørsmål ved om vannkraftverkene kunne gjort mer for å redusere skadeomfanget og problemene knyttet til høy vannføring i etterkant av de enorme nedbørsmengdene som kom mandag 7. og tirsdag 8.i uke 32. Det vil si 7. og 8. august.

Usikkert nedbørsvarsel uken før

EnergiWatch tok derfor kontakt med Meteorologisk Institutt (MET) for å spørre hvor lang tid i forveien de visste at ekstremværet «Hans» ville føre til høy vannføring og flom, samt hvordan de varsler og samarbeider med kraftbransjen.

Statsmeteorolog og nestleder Håkon Melstad i Værvarslingsavdelingen i Oslo forklarer at de har et tett samarbeid med NVE på denne typen problemstillinger, og at de har en tydelig avklart arbeidsfordeling. 

MET utsteder farevarsler for regn, og at det er NVE som utsteder farevarsler for flom og jordskred. Som en del av koordineringsarbeidet har de en daglig gjennomgang av været, og utveksler informasjon om farevarsler og prognoser.

På spørsmål om når de så at det kunne bli veldig mye nedbør, forteller Melstad at først ble klart uken før.

– MET så i løpet av uke 31 at det var potensiale for mye nedbør på deler av Østlandet i starten av uke 32, sier Mejlstad.

Det betyr at MET først i løpet av uken som strakk seg fra mandag 31. juli til søndag 6. august visste at det kunne bli mye nedbør. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til et slikt langtidsvarsel. 

– Mengde nedbør og plassering av denne var usikker og vi fulgte med på værutviklingen gjennom uken, særlig i forhold til behov for farevarsler, sier Mjelstad. 

Navngitt dagen før

Det var først to dager før, at MET sendte ut farevarsel, og ekstremværet ble ikke navngitt før dagen før det inntraff.

– Lørdag 5. august utstedte vi oransje farevarsel for regn for deler av Østlandet og Trøndelag gjeldende fra midnatt natt til mandag 7. august. Dagen etter, søndag 6. august, ca. kl. 12:15, ble dette oppgradert til rødt nivå og fikk da navnet ekstremværet «Hans» for nedbør, sier Mejlstad. 

Dette var koordinert med NVE, som samtidig utstedte sine varsler for flom og skred.

Vannkraften er væravhengig, og alle vannkraftverk er veldig opptatt av værvarsler og prognoser for nedbør og tilsig for å kunne planlegge sin kraftproduksjon, og sin regulering av vannmagasinene. De bruker dermed mye informasjon og data fra MET, men det er NVE som står for den direkte kontakten.

– Det er NVE som håndterer flomføring og har samarbeid med vannkraftverkene, så MET har ikke hatt direkte kontakt med dem, sier Mejlstad. 

To dagers forvarsel

Statsmeteorologen passer på å tipse om nettjenesten varsom.no, og påpeker at absolutt alle vannkraftverk har fått direkte informasjon to dager i forveien hvis de er flinke å følge med på varslene derfra.

– MET og NVE oppfordrer alle til å abonnere på varsler fra varsom.no så om vannkraftverkene har abonnert på disse så skulle de altså ha fått forvarsel ca. to dager i forkant, sier Mejlstad. 

Det er selvsagt bra å få forvarsel så tidlig som mulig, men for vannkraftverkene er det ikke nok med to dager. De trenger mer tid enn det hvis de skal gjøre store grep med vannmagasinene.

Bransjeaktører som EnergiWatch har snakket med, sier at de typisk vil trenge et forvarsel 7-10 dager i forveien. For det tar fort så lang tid før vannet renner fra øverst i vassdraget til nederst. 

Det er også en utfordring at værvarselet på et så tidlig tidspunkt er svært usikkert, og at det gjør det vanskelig å ta helt korrekte beslutninger - sett i etterpåklokskapens lys. De gjør derfor analyser av mange scenarioer med utgangspunkt i værvarslene de får, historisk erfaring og tilgjengelig data. Så må de ta sine beslutninger fortløpende, og ta konsekvensene av det.

I et tenkt eksempel der vannkraftverkene hadde reagert umiddelbart på det første langtidsvarselet som indikerte mye nedbør, kunne man sett for seg at vannkraftverkene tappet vann fra magasinene og lot det renne forbi kraftverkene samtidig som de produserte mye strøm da strømprisen var veldig lav. Det ville gitt tap på flerfoldige titalls millioner kroner, noe som ville gått utover inntektene til de kommunale, fylkeskommunale og statlige eierne.

Samtidig ville en slik nedtapping gått kraftig utover fyllingsgraden, noe som igjen ville gitt store utslag for strømprisene på høsten og den kommende vinteren. Det kunne man trolig klart å forsvare dersom beslutningen var korrekt, men det ville vært vanskelig dersom langtidsvarselet var galt, og magasinene ble tappet uten at ekstremværet Hans dukket opp.

Vanskelige beslutninger tas med stor usikkerhet

Berit Tennbakk er partner i analyseselskapet Thema. Hun forklarer at vannkraftverkene helst skulle hatt værvarsler som kom tidligere - med mye større sikkerhet.

– Det er det som er utfordringa med produksjonsbeslutningen, at de må tas under veldig stor usikkerhet. Og det vannkraftprodusentene gjør, er at de har en masse scenarier som de kjører hele tiden, og oppdaterer og oppdaterer og prøver å treffe så godt de kan, sier Tennbakk til EnergiWatch.

Hun mener at vannkraftverkene gjør en god jobb under vanskelige forhold.

– Jeg synes det er veldig viktig at folk forstår det, at det er beslutninger som faktisk må tas under ekstremt stor usikkerhet, eller veldig stor usikkerhet. Og det gjelder jo både det å gjøre ingenting, å holde på vannet, eller å slippe ut vannet, sier Tennbakk.

Samtidig påpeker hun at vannkraftverkene ikke står handlingsrammet. De kan reagere på informasjonen de får - selv om den er usikker, og det gjør de.

– De kan forberede seg på det, men de vet jo ikke før tett opptil nedbøren kommer. Og når de forbereder seg, så er det under veldig stor usikkerhet, sier Tennbakk.

Hun bekrefter at dilemmaet som EnergiWatch beskriver er en reell utfordring for vannkraftverkene.

– Da risikerer de at de taper veldig mye penger, fordi de har produsert for tidlig. Da får de lavere magasinfylling til høsten og får kritikk for det, sier Tennbakk.

Hun beskriver dette som en usikkerhet som både vannkraftverkene og samfunnet må leve med, og oppfordrer allmennheten og politikerne til ta med dette i betraktningene når vannkraftverkenes håndtering av både flommen og reguleringen av vannmagasinene diskuteres.

– Jeg etterlyser en bedre forståelse når det gjelder både politiske beslutninger som vi er nødt til å ta nå fordi vi har dårlig tid, og når det gjelder det med produksjonsbeslutningen. Man må ha en forståelse for at det faktisk må tas beslutninger når usikkerheten er veldig stor, sier Tennbakk.

Les også:

• Nå renner det nesten et Drammensbad gjHafslund: Uten vannmagasinene kunne det vært en 1000-årsflom

• ennom Drammenselva hvert sekund

• Alle Hafslund Ecos magasiner på Østlandet er fulle: – Vi trenger å få ned nivåene i magasinene våre

• Stabil fyllingsgrad - før ekstremværet Hans

• Negative strømpriser i alle timer i hele Norden - bortsett fra én time i NO2

• Hafslund tapper magasiner før varslet ekstremvær