Mens europeiske bønder protesterer mot miljøkrav, anbefaler EU-kommisjonen et nytt mål om kraftige kutt i klimautslippene.

Kommisjonen mener utslippene bør reduseres med 90 prosent, sammenlignet med nivået i 1990, innen 2040.

Tanken er at dette målet skal bli et viktig skritt på veien mot netto nullutslipp i 2050.

Store endringer i energiproduksjon og industri må til hvis målene skal nås. EU-kommisjonen ser også for seg omfattende fangst og lagring av CO2 fra store utslippskilder.

EUs klimakommissær Wopke Hoekstra tok samtidig til orde for en «balansert tilnærming» da han presenterte anbefalingen i EU-parlamentet tirsdag.

– Det store flertallet av våre borgere ser effektene av klimaendringene og ønsker beskyttelse. Men de er også bekymret for hva dette vil bety for levestandarden deres, sa Hoekstra, ifølge Reuters.

Konsekvenser for Norge

Norsk klimapolitikk er tett knyttet til EUs ambisjoner og reguleringer, og et nytt 2040-mål i EU vil derfor også få konsekvenser for Norge.

– EUs klimamål er svært viktige for Norge. Norske bedrifter kan og bør være leverandører av klimaløsninger til EUs grønne og digitale omstilling. For at vi skal lykkes med det, trenger vi et tett samarbeid med EU, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO i en uttalelse til NTB.

EU har dessuten tiltenkt Norge en viktig rolle i planene for fangst og lagring av CO2. Store mengder CO2 kan i teorien lagres under havbunnen på norsk sokkel i Nordsjøen.

Samlet sett mener kommisjonen at det bør sikres lagringsplass for 280 millioner tonn CO2 per år innen 2040.

Mange miljøaktivister mener planene om CO2-lagring er urealistiske og i praksis en «avledningsmanøver» for å fortsatt kunne bruke fossil energi.

– Offensiv og spennende

Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kaller EU-kommisjonens nye anbefaling offensiv og spennende.

– Det er bra at noen tør å gå foran. Samtidig er jeg spent på hvordan EU vil oppnå disse målene, sier Eriksen i en uttalelse til NTB.

Tidligere har Norge sluttet seg til EUs mål om å kutte utslippene med 55 prosent, sammenlignet med 1990-nivået, innen 2030. Eriksen kan imidlertid ikke si nå om Norge også vil innføre 2040-målet.

– Vi må komme tilbake til hva dette betyr for oss, sier han.

Formålet med EUs omfattende tiltak er å bidra til å bremse den globale oppvarmingen. Tiltakene er anslått å koste hundrevis av milliarder euro, men ifølge EU-kommisjonen vil klimaendringene forårsake økonomiske tap som er enda mye større.

Økende motstand

Enn så lenge er det kun en anbefaling EU-kommisjonen har lagt fram. Nye lovfestede mål vil først bli vedtatt etter at en ny kommisjon er på plass etter EU-valget senere i år.

Innskjerpingen av EUs utslippsmål har møtt økende motstand de siste årene. Både borgerlige og høyreradikale partier tar til orde for å bremse klimaomstillingen.

I tillegg protesterer europeiske bønder mot forslag om utslippskutt i landbruket.

De siste ukene har rasende bønder i traktorer demonstrert i Frankrike, Tyskland, Italia og flere andre EU-land. Misnøyen er blant annet rettet mot EUs miljøreguleringer.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters er et mål om utslippskutt i landbruket fjernet fra et tidligere utkast til anbefaling fra EU-kommisjonen.

Tidligere tirsdag valgte EU-kommisjonen å droppe et forslag om halvering av bruken av sprøytemidler i landbruket.

– Milevis foran

Mens bøndene protesterer, er deler av miljøbevegelsen langt mer fornøyd med EUs klimapolitikk.

– Nok en gang beviser EU at de er milevis foran Norge i klimapolitikken. EU har allerede klart å kutte over 32 prosent av utslippene sine siden 1990, der Norge i samme periode har kuttet stusslige 4,7 prosent, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Hun mener EU-kommisjonens 2040-anbefaling vil bety en stor nedgang i etterspørselen etter norsk olje og gass.

Lars Haltbrekken fra regjeringens samarbeidspartner SV er enig.

– Dette må få konsekvenser for norsk oljeproduksjon, all den tid vi kommer til å tape penger på å produsere olje som ingen kjøper, fordi den ødelegger klimaet, mener Haltbrekken.

Klimavennlig industri

Terje Halleland fra Fremskrittspartiet er på sin side svært kritisk til EU-anbefalingen. Han mener EU faser ut billig og regulerbar kraft og forsøker å erstatte den med dyr uregulerbar kraft.

– Min største bekymring er at den norske regjeringen kaster seg på og kommer med samme oppjustering, sier Halleland om 2040-anbefalingen.

Samme dag som den ble presentert, ble det enighet i EU om nye regler som skal fremme klimavennlig industri.

Forhandlinger om reglene har pågått mellom folkevalgte i EU-parlamentet og Belgia, som for tiden har det roterende EU-formannskapet. Bakgrunnen er ønsket om å styrke europeisk industri i konkurranse med Kina og USA.

De nye reglene, kjent under forkortelsen NZIA, omfatter ulike typer fornybar energi. Også satsing på atomkraft og fangst og lagring av CO2 er «tatt inn i varmen».