EU skal selv produsere en stor andel av den fornybare energiteknologien i 2030

De første skrittene for å øke energiuavhengigheten og investeringene i grønn energi i Europa er tatt, og EU-kommisjonen lekker ut utkast før den endelige planen skal legges frem 14. mars.
85% I EU: 85 prosent av teknologien som brukes i vindkraften skal produseres internt i EU. | Foto: Connected Wind Services
85% I EU: 85 prosent av teknologien som brukes i vindkraften skal produseres internt i EU. | Foto: Connected Wind Services

For å oppnå både klimamål og energiuavhengighet må EU selv produsere minst 40 prosent av all fornybar energiteknologi som skal brukes i 2030. 

Det viser en lekkasje av EU-kommisjonens forslag til den såkalte Net Zero Industry Act, som EU-kommisjonen planlegger å presentere 14. mars. 

Det er EU-mediet Euractiv som har fått tak i lekkasjen til Net Zero Industry act som er en del av den grønne industriplanen som kommisjonen la frem i februar. 

Dette er EU’s svar på den amerikanske Inflation Reduction Act (IRA), der den amerikanske regjeringen har satt av 370 millioner dollar i støtte til den grønne omstillingen. 

I lekkasjen er det spesifisert hvor mye Europa selv må produsere av ulike teknologier. Det er 40% av solcellene som settes opp hvert år, 50% av elektrolyseteknologien og 60% av varmepumpene. Når det gjelder batterier og vindkraft, skal EU selv stå for helt opp til 85% av teknologien i 2030. 

Målene settes for å unngå at overgangen til fornybar energi blir altfor avhengig av Kina, noe som ikke bare gjør forsyningssikkerheten sårbar, men også er dårlig industripolitikk, mener kommisjonen. 

I forslaget er det mål om å redusere byråkratiet knyttet til å få de nye «strategiske» teknologiene på banen, som blant annet omhandler solcelleteknologi, on- og offshore vind, batterier, varmepumper, Power-To-X, CO2-fangst og -lagring (CCS) og atomteknologier. 

Dette betyr raskere tillatelser for slike teknologier. For eksempel skal prosjekter som har en årlig produksjon på over 1 GW ikke måtte vente mer enn 18 måneder på en tillatelse, og prosjekter under 1 GW ikke mindre enn et år. 

Grensene for tillatelsestiden kan imidlertid fortsatt endres før kommisjonen legger frem sitt endelige forslag. 

I kommisjonens forslag sees det også på hvordan man kan skaffe finansiering til prosjektene. Hvor mye som er spesifisert er ikke klart, men det er lagt opp til at EU-medlemslandene kan støtte spesielle prosjekter, og gi lånegarantier, slik at det blir billigere for utviklere å ta opp lån. 

Kommisjonen vil også nedsette et forum som skal se på «behov og flaskehalser» og beste praksis på området.

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også