Fredag la Statnett frem sine forslag til tiltak for å unngå svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS) den kommende vinteren.

Flere av forslagene som er vurdert kan være konkurransevridende for de forskjellige vannkraftverkene avhengig av hva slags vannmagasiner de har, og tiltakene vil på forskjellige måter påvirke vannverdiene som brukes til å avgjøre når og hvor mye vannkraftverkene velger å produsere.

På presentasjonen var Statnett klare på at dette er tiltak som legges frem for å være føre var.

- Jeg vil påpeke at dette er en forberedelse til en situasjon som vi ikke tror vil oppstå, sier Statnett-sjef Hilde Tonne på pressekonferansen der de la frem sin rapport om SAKS-tiltak.

For selv om Statnett har satt kraftsituasjonskartet i gult, og det betyr 5-20 prosents sjanse for strømrasjonering, så anser det sannsynligheten for å være nærmere 5 enn 20 prosent den kommende vinteren.

EnergiWatch benyttet anledningen til å spørre hvor langt frem i tid SAKS-tiltakene retter seg mot, og det gjorde vi fordi det er flere som påpeker at energikrisen i Europa kan vare i flere år. Det inkluderer blant annet Belgias energiminister som frykter 5-10 ”grusomme” vintre.

- Våre utredninger og anbefalinger strekker seg gjennom den kommende vinteren, og så legger vi klare anbefalinger for forberedelser for veien videre, sier Tonne til EnergiWatch.

Frykter ikke rasjonering i vinter

Tappesesongen begynner i oktober/november, og så varer den gjennom vinteren og frem til snøsmeltingen fyller vannmagasinene opp igjen. NVE har tidligere sagt til EnergiWatch at de ikke frykter strømrasjonering i vinter, og at dersom det likevel skulle skje så er det i perioden mellom vinteren og snøsmeltingen som kan bli mest utfordrende.

”Det blir ikke rasjonering midt på vinteren når det er på det kaldeste. Hvis det blir rasjonering, skjer ikke det før utpå våren i april-mai.”, skriver NVE på sin hjemmeside.

Statnett-sjefen mener at selv om SAKS-tiltakene de nå har lagt frem fokuserer på den kommende vinteren, så er Norge og Statnett godt forberedt også dersom Europas energikrise blir langvarig. I så fall kan det få konsekvenser for Norge, men det mener hun at de har god kontroll på.

- Vi gjør vurderinger hele tiden når det gjelder hvordan markedet beveger seg og hvordan energisituasjonen utvikler seg på kort, mellomlang og lang sikt. Vi mener at anbefalingene her legger til rette for en langsiktighet hvis det blir nødvendig, sier Tonne til EnergiWatch.

Vil ikke begrense strømeksporten

Prisområde NO2 hat utlandskabler til Danmark, Tyskland, Nederland og England. Totalt er det snakk om en kapasitet på ca. 5700 MW, og 2800 MW kom de siste to årene gjennom NordLink til Tyskland og North Sea Link til England. Det betyr at eksport- og importkapasiteten har blitt doblet. Statnett er imidlertid tydelig på at de ikke vil røre utenlandskablene.

- Vi er klare på at vi ikke anbefaler eksportbegrensninger, sier Tonne.

Det begrunner Statnett med at de mener det er et lite treffsikkert tiltak, samt fordi det kan føre til motreaksjoner fra våre naboland. Det kan i så fall skape problemer for Norge hvis vi kommer i en situasjon der vi er avhengige av import for å dekke opp vårt strømforbruk på dagene det er veldig kaldt.

”Ved en kald og tørr periode fremover, kombinert med manglende import, kan vi få problemer før snøsmeltingen starter.”, skriver Statnett i rapporten.

Gassmangel i Europa

Europas energikrise er først og fremst en gasskrise. Gasslagrene er allerede fylt godt opp med en gjennomsnittlig fyllingsgrad på hele 87 prosent, men lagrene er store nok til å dekke behovet. For selv om EUs gasslagre hadde vært helt fulle, så har de kun kapasitet til å holde ca. 22 prosent av EUs årlige gassforbruk. Så lenge de ikke får nødvendig påfyll av gass fra Russland, er det derfor fortsatt en stor fare for at Europa kan gå tom for gass i vinter.

Statnett er systemoperatør for strømnettet i Norge, og jobber ikke med gass. EnergiWatch spør derfor om de har nok kompetanse til å gjøre vurderinger av situasjonen i Europa og hvordan det kan påvirke Norge.

- Statnett har god kompetanse i energianalyse som sådan, så vi tar det inn i våre vurderinger når vi ser hvordan kraftsystemet er i ferd med å bli energisystemet i Europa etter hvert som energisystemet elektrifiseres så den sammenhengen har vi jobbet med lenge., sier Tonne til EnergiWatch.

Feilvurderte gassprisen

Bakgrunnen for spørsmålene om gasskompetanse er at Statnett den 10. september 2021 la frem sin kortsiktige markedsanalyse for 2021-2026. I pressemeldingen skrev Statnett at høsten 2021 var spesiell, og at den daværende strømprisen ikke ville vare.

- Vi forventer at prisene gradvis vil falle til mer normale nivåer både i Norge og Europa, sa Gunnar Løvås, konserndirektør for Kraftsystem og marked i Statnett, i pressemeldingen.

I rapporten skrev Statnett at de forventet et betydelig prisfall i 2022, og at strømprisene ville bli lavere selv om det fortsatt ville være forskjeller mellom Sør- og Nord-Norge:

”Statnett tror på betydelig fall allerede neste år, og anslår at strømprisene gradvis vil reduseres ned mot henholdsvis 55 og 25 euro/MWh frem mot 2026.”

I sitt basisscenario anslo de en strømpris på 70 euro/MWh i Sør-Norge i 2022 og 64 euro/MWh i 2023. De utarbeidet også et høyprisscenario, men i rapporten oppgis prisen kun som et gjennomsnitt for hele Norge. Det estimerte Statnett til å utgjøre 59 euro/MWh i 2022 og 56 euro/MWh i 2023.

Forklaringen på de lave estimatene ligger i forutsetningene som ble lagt til grunn. For der la Statnett inn en forventning om en gasspris på 55 euro/MWh (primærenergi) og en kvotepris på 57 euro/tonn CO2. I høyprisscenarioet økte de forutsetningene til 75 euro/MWh for gass og 65 euro/tonn for CO2-utslipp. Dette er markant lavere enn de reelle prisene, og det var også tilfelle da rapporten ble presentert.

I et intervju med Europower forklarte Løvås at de har ganske god kompetanse på hva det koster å produsere strøm med kull og gass, men at de overlater selve analysen av disse markedene til eksterne aktører.

– Vi baserer oss på forward i gassmarkedet og eksterne analysebyråer. Vi er ikke selv eksperter på disse markedene, sa Løvås til Europower 10. desember 2021.

Lav fyllingsgrad og usikre importmuligheter

EnergiWatch spør derfor om det er troverdig og trygt av Statnett å legge til grunn at Norge kan få import fra Europa i en situasjon der de er i ferd med å gå tom for gass.

- Bakgrunnen for at vi har satt kraftsituasjonen i Sør-Norge i gult er todelt: Det er lave magasiner i Sør-Norge og og det er en uro rundt muligheten for import fra Europa i den krigssituasjonen Europa er i. Våre analyser inneholder en vurdering av hva gjelder importmuligheter, sier Tonne til EnergiWatch.

I rapporten skriver Statnett at den største utfordringen eventuelt kommer noen måneder før snøsmeltingen, mens Europa fortsatt er avhengig av å bruke mye gass til oppvarming:

”Problemene i Sentral-Europa er forventet å være størst i de kaldeste månedene i vinter. Ved en kald og tørr periode fremover, kan dermed eventuelle problemer med import oppstå noen måneder før snøsmeltingen starter i Sør-Norge.”

God forståelse hos systemoperatørene

Norge er velsignet med mye regulerbar vannkraft som er både en fornybar energikilde, og samtidig en regulerbar energikilde som kan justere produksjonen for å tilpasses strømforbruket. Samtidig er ikke den fleksibiliteten uendelig, da den er avhengig av at det er nok vann. For uten vann lar det seg ikke gjøre å produsere strøm fra vannkraft.

Utfordringen for Norge er at vannkraften står for ca. 90 prosent av strømmen som produseres. Europa vil slite hvis de går tom for gass, men de har flere energikilder å støtte seg på. I Norge er det noe vindkraft, men hvis fyllingsgraden i vannmagasinene blir for lav, vil det få store konsekvenser fordi det i praksis ikke er annen kraftproduksjon som monner.

EnergiWatch spør derfor om Statnett opplever at de andre TSO-ene (systemoperatørene) har den nødvendige forståelsen for norsk vannkraft og dette særtrekket ved det norske strømsystemet.

- Vi har en veldig god dialog med andre TSO-er, både Norden især, men også i resten av Europa. Den dialogen tuftes på en kunnskap om det norske energisystemet, som er spesiell, men som også er viktig for våre nordiske partnere som vi operasjonelt sett samarbeider veldig godt med, sier Tonne.

Som systemoperatør jobber Statnett kontinuerlig med Energinet i Danmark, Svenska Kraftnet i Sverige, Tennet i Tyskland og National Grid i England for å utveksle strøm. Tonne mener derfor at Norges samarbeidsland har den nødvendige kompetansen for å forstå Norges utfordringer.