Slik kan Norge rammes hardest av alle i Europas energikrise
Norge er en energinasjon, og har i utgangspunktet Europas beste utgangspunkt for å håndtere den europeiske energikrisen.
Russlands krig mot Ukraina har gjort Norge til Europas viktigste leverandør av olje og gass, og den fleksible norske vannkraften gir Norge et strømoverskudd og fleksibilitet til å produsere strøm når den trengs. Dette sikrer den norske stat enorme inntekter som kan brukes til å støtte husholdninger og næringslivet som sliter med store strømregninger.
Samtidig er ikke alt rosenrødt for Norge. Det er lite vann i vannmagasinene, og de store flerårsmagasinene er tappet ned på svært lave nivåer. Statnett har også satt kraftsituasjonen til gul status, noe som betyr at det er 5-20 prosents sannsynlighet for at det blir nødvendig med strømrasjonering i Sør-Norge.
Norge har ingen reservekraft
Målt i installert effekt har Norge 34.425 MW vannkraft, 5105 MW vindkraft og 860 annen kraftproduksjon, ifølge ENTSO-E. (Merk at NVE opererer med litt andre tall for Norge, men her bruker vi tall fra ENTSO-E for å kunne sammenligne kraftsituasjonen på tvers av landegrensene.)
Dette betyr at vannkraften utgjør 85,2 prosent av Norges potensielle strømproduksjon, og det finnes ingen reservekraft som kan settes inn. De to reservekraftverkene Norge hadde ble demontert og solgt.
Dette betyr at dersom fyllingsgraden blir så lav at vannkraftverk settes ut av spill, så har ikke Norge nok strømproduksjon til å dekke strømforbruket. Selv når vinden blåser for fullt og regnet fosser ned for å drive den uregulerbare elvekraften, vil Norge i en slik situasjon være helt avhengig av å importere strøm. I perioder vil selv maksimal import og maksimal vindkraft ikke være nok til å dekke Norges strømforbruk.
Her skiller Norge seg fra andre land i Europa. For det er ingen andre land som får så stor andel av strømproduksjonen fra én enkelt energikilde, og de som er i nærheten har ikke energikilder som er avhengig av været på den måten den norske vannkraften er.
Vannkraften er væravhengig
For norske vannmagasiner får normalt tilsig i form av nedbør og snøsmelting tilsvarende 136,7 TWh i året. Når det vannet er brukt opp, er det ikke mulig å anskaffe mer. Pumpekraft kunne vært et alternativ, men kapasiteten er svært begrenset.
Fra år til år er det også store variasjoner i hvor mye vann som kommer i form av tilsig. I 2020 var tilsiget på hele 159,5 TWh, mens det i 2021 var nede på 119,1 TWh.
Det anslås også at hvert tiende år er et tørrår, det vil si et år med 105 TWh eller mindre i tilsig. Sist det skjedde var i 2010. Da var tilsiget på kun 99,8 TWh. Det betyr at dersom 2023 blir et tørrår, får Norge et stort problem.
Ifølge tall fra systemoperatørenes europeiske organisasjon ENTSO-E, utgjør vannkraften som nevnt 85,2 prosent av den totale installerte effekten. Det vil si antall MW som kan produsere strøm samtidig. I produsert strømmengde (MWh) er andelen noe høyere, og ligger på ca. 90 prosent.
Europa har flere energikilder å spille på
I landene som Norge er tilknyttet gjennom utenlandskablene er det langt større variasjon i strømproduksjonen, og ingen av landene har en enkelt energikilde som utgjør mer enn halvparten av strømproduksjonen:
Merk at tallene fra ENTSO-E dessverre ikke er helt nøyaktige, og tallene for England er ett år gamle. Dessuten er det stor variasjon i faktisk produksjon fra energikilde til energikilde.
Andelen for den største energikilden målt i installert effekt er likevel egnet til å illustrerer et veldig viktig poeng, og det er at Norge i praksis er avhengig av en enkelt energikilde som er væravhengig. De andre landene sliter hvis det ikke blåser og solen ikke skinner, men de har flere energikilder å spille på når det skjer. Hvis norske vannmagasiner går tomme for vann blir vannkraftverkene satt ut av spill.
Det samme kan man si om europeisk gass. Det vil i så fall få alvorlige konsekvenser, men det setter ikke like stor andel av strømproduksjonen ut av spill. Ifølge tallene fra ENTSO-E betyr det at mellom 9,7 og 37,3 prosent av kraftproduksjonen blir påvirket:
Samtidig må det påpekes at eventuell stans i gassleveransene også vil gå utover oppvarming, matlaging og industrielt bruk av gass.
Frykter restriksjoner på strømeksporten
Energisituasjonen er nå alvorlig i Europa, men den kan også bli alvorlig for Norge. For regelverket åpner ikke for å begrense strømeksporten av hensyn til at vannmagasinene kan gå tomme en gang i fremtiden. Regelverket åpner kun for at kapasiteten på utenlandskablene kan begrenses av hensyn til driftssikkerheten det kommende døgnet i Day Ahead-markedet på kraftbørsen.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE fikk i oppdrag å utrede norske myndigheters handlingsrom, og de konkluderte med at det er mulig å ilegge restriksjoner av hensyn til forsyningssikkerheten. Samtidig gjorde de det klart at det ikke var mulig å gjøre det av hensyn til høye strømpriser, og de gjorde det klart at det kan få uante konsekvenser. NVE var derfor tydelige på at det er bedre med grep rettet mot produsentsiden, det vil si vannkraftverkene.
Tiltak gir priskappløp
Utfordringene med disse tiltakene som NVE skisserer, er mange. De presser strømprisene enda høyere, og de forutsetter at Norge får så høye strømpriser at det blir import av strøm til Norge, istedenfor strømeksport.
Tiltakene tar heller ikke hensyn til at Europa står i samme situasjon, men med gassen istedenfor vannet. Dermed oppstår en situasjon der Norge og de tilknyttede landene kontinuerlig må overby hverandre for å spare henholdsvis vann og gass.
I praksis fører tiltakene til en prisspiral som presser de minst betalingsdyktige ut av strømmarkedet gjennom ”demand destruction”. Det betyr midlertidig eller permanent nedstenging av arbeidsplasser. Det kan ”virke”, men konsekvensene er alvorlige. Hvis prisene holder seg ekstremt høye over lang tid kan det få store økonomiske og sosiale konsekvenser.
Vannmangel kan stanse gasseksport
Dersom Norge får for lite vann i vannmagasinene vil det gå hardt utover norske strømkunder, men det kan også få store konsekvenser for Europa. For nå som Russland bruker gassleveransene som et våpen i konflikten med Ukraina og Europa, er det Norge som er EUs største gassleverandør.
Norge har imidlertid en elektrifiseringsstrategi for å redusere CO2-utslippene fra olje- og gassproduksjonen, og seks felt er allerede elektrifisert:
- Gjøa
- Goliat
- Johan Sverdrup
- Martin Linge
- Troll
- Valhall
Ifølge tall fra Oljedirektoratet produserte disse feltene 22,7 bcm gass og 121,6 millioner fat olje i løpet av årets første seks måneder. Dersom disse feltene må stenges ned fordi norske vannmagasiner går tomme for vann vil det få enorme konsekvenser for Europas pågående energikrise.
Høy inflasjon hindrer støttetiltak nå
Norge tjener som nevnt innledningsvis enorme summer på salg av olje og gass til ekstremt høye priser. Det offentlige eier også omtrent 90 prosent av den norske vannkraften, så den norske staten tjener også godt på høye strømpriser. Disse pengene kan brukes til å støtte norske strømkunder, slik at de kan overby nabolandene og på den måten sikre strømimport til Norge.
Akkurat nå sliter imidlertid den norske regjeringen med høy inflasjon, og Norges Bank setter derfor opp renten for å få kontroll på økonomien. Dermed kan ikke regjeringen bruke for mye penger av frykt for at det skal gi enda høyere inflasjon og enda høyere rente.
Denne økonomiske begrensningen forsvinner imidlertid når/hvis den norske økonomien går i resesjon som følge av energikrisen og eventuelt tomme vannmagasiner.
I så fall kan norske myndigheter bruke de enorme inntektene fra høye energipriser til å støtte både husholdninger og næringslivet de tåler høyere strømpriser enn nabolandene. Det vil resultere i at strømprisene i Norge blir høyere enn i nabolandene, og dermed vil Norge kunne få strømimport over utenlandskablene mesteparten av tiden.
En slik økonomisk tilnærming vil imidlertid sitte langt inne fordi det vil bli svært dyrt, veldig komplisert og gi helt uante konsekvenser. Det vil derfor neppe skje før det eventuelt er full krise på alle fronter, og i et slikt scenario er det vanskelig å se for seg at kraftmarkedet fortsatt fungerer.
Energikrise i Europa, strømkrise i Norge
Europa står nå i en alvorlig energikrise, og det legges planer for å håndtere en kommende vinter der det kan bli for lite gass. Der kommer utfordringen med høye strømpriser på toppen av gasskrisen. I Norge er ikke gassen et problem, og den politiske diskusjonen går først og fremst ut på at strømprisen er for høy.
For selv om Statnett har varslet at det er 5-20 prosent sjanse for strømrasjonering, er det få tegn til at nordmenn og norske politikere bekymrer seg for at det faktisk kan bli et reelt problem. Slik situasjonen er nå, så er det da også større sannsynlighet for at det går bra enn at det går dårlig, men det er på ingen måte helt usannsynlig at det kan gå ordentlig galt også i Norge.
I utgangspunktet har Norge veldig lite fleksibelt strømforbruk, og historisk har nordmenns strømforbruk fulgt været og ikke prisen. Det vil si at strømforbruket er høyt når det er kaldt uavhengig av om strømprisen er høy eller lav.
De private husholdningene får en relativt romslig strømstøtte, men den gjelder ikke for næringslivet. Der merkes de høye strømprisene svært godt, og nå har meldinger om midlertidige og permanente nedstengninger begynt å komme.
Denne formen for ”demand destruction” kan bidra til at Norge klarer å opprettholde nødvendig fyllingsgrad i vannmagasinene selv med mer eksport enn import over utenlandskablene.
Markedet forventer langvarig energikrise
Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan Europa skal klare seg gjennom den kommende vinteren, og det får derfor mye å si hva slags vinter det blir. Analysesjef Jarand Rystad i Rystad Energy har tidligere sagt til EnergiWatch at en fuktig høst og en mild vinter vil gi en liten krise, mens en tørr høst og en kald vinter vil føre til en stor krise.
Mye av fokuset i både Europa og Norge er derfor rettet mot den kommende vinteren, og i Norge er man også fokusert på våren frem til snøsmeltingen fyller vannmagasinene igjen.
Det er imidlertid langt fra sikkert at problemene er over bare Europa klarer seg gjennom vinteren. For det er mye som tyder på at den bare er den første av flere utfordrende vintre.
Med dagens priser i futuresmarkedene er det ingen tegn på at markedet tror at dette går over med det første. Tvert i mot handles nå både gass og strøm på helt ekstreme prisnivåer i de langsiktige futures-kontraktene. Hvis markedet har rett, blir det veldig krevende å fylle opp igjen norske vannmagasiner.
Dersom Europas energikrise ikke går over er det derfor ikke et spørsmål om Norge går tom for vann, men når.
I så fall kan den dominerende norske regulerbare vannkraften gå fra å være Norges store fordel til å bli en stor væravhengig ulempe. For det hjelper ikke å tjene gode penger på energikrisen, hvis vannmagasinene går tomme og det ikke er strøm nok å få kjøpt i kraftmarkedet.
