Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har gjort en foreløpig beregning av nettselskapenes inntektsramme for 2023, og den viser en kraftig økning. Totalt får nettselskapene ha en inntekt på 29,3 milliarder kroner neste år.

Til sammenligning ligger anslaget på 19,4 milliarder for 2022, og den var på 19,9 milliarder i 2020. Det er også litt i overkant av ni milliarder kroner mer enn anslaget som ble gjort for 2023 for et år siden.

Hele økningen ender imidlertid ikke opp som økt nettleie for kundene.

– Både de høye kraftprisene og store investeringer i nettanlegg gir høyere inntektsrammer. Mye av økningen som skyldes høye kraftpriser vil dekkes av den nye ordningen som omfordeler ekstraordinære flaskehalsinntekter fra Statnett til områder med høy kraftpris. Kundene i strømnettet må dermed ikke betale hele økningen i inntektsrammene. sier direktør for reguleringsmyndigheten for energi, Tore Langset, i en pressemelding.

Ordningen er skal dekke nettapskostnader over 35 øre/kWh, så fremt Statnett har tilstrekkelig med flaskehalsinntekter. Hvor mye det blir avhenger av hvor høye strømprisene blir ettersom det avgjør både hvor store nettapskostnadene og flaskehalsinntektene blir.

Da RME estimerte kostnadene for nettap i 2022, tok de utgangspunkt i en snittpris på 42,4 øre/kWh. Nå skriver de at de tror strømprisen i 2023 vil ligge mellom 39,5 og 212,0 øre/kWh.

Syv nettselskaper har en inntektsramme på over én milliard kroner:

1. ELVIA AS: 7,6 milliarder
2. BKK NETT AS: 2,2 milliarder
3. LEDE AS: 1,9 milliarder
4. AGDER ENERGI NETT AS: 1,8 milliarder
5. LNETT AS: 1,4 milliarder
6. ARVA AS: 1,2 milliarder
7. TENSIO TS AS: 1,1 milliarder

Estimatene utarbeides for å gjøre nettselskapene i stand til å beregne hvor mye de må ta i nettleie. Inntektsrammen blir ikke endelig vedtatt før i februar året etter det inntektsrammen gjelder for.