Strømnettutvalget leverte sin utredning tirsdag 14. juni, og en uke senere var utvalgsleder Nils Kristian Nakstad på plass på Krafttaks seminar for å gi energibransjen en gjennomgang og lytte til deres innspill.

”De 66 anbefalingene vi har, er ting som for det aller aller meste kan gjøres uten ny lovendring. Det er 66 forslag som langt på vei kunne vært iverksatt,” sier Nils Kristian Nakstad.

Disse tiltakene skal bidra til å kutte konsesjonsbehandlingstiden fra dagens 7-14 år og ned til 6-8 år.

Frykter at utbyggingen kommer for sent

Krafttak er et samarbeid mellom organisasjonene Norsk Industri, EL og IT Forbundet, Industri Energi, Fellesforbundet og Energi Norge. Deres representanter er i utgangspunktet godt fornøyde med det Strømnettutvalget har lagt frem, og ikke minst at de klarte å levere innenfor den stramme tidsplanen. For det haster å få effektivisert den norske nettutbyggingen for å håndtere alt som skjer innen både strømproduksjon og strømforbruk.

Det er da også den stramme tidsplanen bransjeorganisasjonen Energi Norge er mest opptatt av. De påpeker at Norge skal kutte utslippene i tråd med uttalte klimamål, og at utbygging av strømnettet er helt nødvendig dersom det skal la seg gjøre.

”På overordnet nivå treffer utvalget godt, men det er en manglende ”sence of urgency,” sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge.

Strømnettutvalget har jobbet med tiltak for å kutte ned på tidsbruken, men med utgangspunkt i at det skal gjøres samfunnsøkonomisk lønnsomt. De har derfor vært nøye med å poengtere at det er nødvendig å utnytte strømnettet best mulig, og sikre at det verken bygges for lite eller for mye nett.

”Det går ikke på å bygge for mye eller for lite, men for sent. Det er det det handler om,” sier Knut Kroepelien til EnergyWatch.

Savner mulighet for å ligge i forkant

Energi Norge påpeker at tilnærmingen gjør nettselskapene reaktive istedenfor proaktive. De savner en mulighet for å ligge i forkant av utviklingen.

”Det er ingen prinsipielle vurderinger om det er en aktør som burde ta risiko ved å ligge i forkant,” sier Knut Kroepelien.

Nettselskapene har monopol på sin virksomhet, og deres inntekter er derfor strengt regulert i den såkalte inntektsrammen. Den skal sikre at nettselskapene drives så effektivt som mulig for at ikke kundene skal få en større regning enn absolutt nødvendig, men det gjør det også svært vanskelig å ta risiko i form av å investere i større utbygginger og oppgraderinger av strømnettet.

”Nettselskapene er i dag ikke rigget for å ligge i forkant. De straffes av inntektsrammefordelingen hvis de bygger for lite eller for mye,” sier Knut Kroepelien til EnergyWatch.

Kan forsinke havvindsatsingen

Dette gjelder all utbygging av strømnettet som skal skje fremover, men er kanskje særlig relevant for den varslede storsatsingen på havvind. For der kan manglende kapasitet i strømnettet på land få store konsekvenser for hva som kan bygges ut til havs.

Da NVE i 2010 og 2012 utarbeidet de første rapportene om hvor Norge kunne bygge havvind, var det to områder som utmerket seg som svært godt egnet for utbygging. Det var Sørlige Nordsjø 1 og 2 sørvest på norsk sokkel. Rapportene konkluderte imidlertid med at man måtte velge en av de på grunn av begrenset kapasitet i strømnettet på land, og at den andre ikke kan åpnes før det er håndtert. Dermed valgte myndighetene å åpne Sørlige Nordsjø II først.

På spørsmål fra EnergyWatch om den norske havvindsatsingen kan forsinkes hvis det ikke åpnes for mer offensiv strømnettutbygging, er Energi Norge klare på at det kan bli en konsekvens.

”Det kan være en mulighet at det er for sent, og så blir det en flaskehals for å bygge havvind. Hvis vi får vindmøllene oppe og stå uten at vi har nettet, så er vi like langt,” sier Knut Kroepelien.

Vil ha statlig bestiller

Energi Norge ønsker ikke å snu systemet opp/ned, men de ønsker en mulighet for at myndighetene kan gå inn og ta en bestillerrolle for å sikre at nettutbyggingen ligger i forkant.

”Samfunnet må kunne si at her er det så stor sannsynlighet for at vi vil få nytt forbruk, og da må vi ha en bestillerrolle,” sier Knut Kroepelien.

Han viser til at Norge allerede har et statlig eid selskap, Siva, som gjør lignende ting på andre infrastrukturområder i Norge, og at de ville egnet seg godt for å ta en slik bestillerrolle. De har som mandat å legge til rette for bærekraftig vekst i industri og næringsliv gjennom å utvikle, eie og finansiere nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling.

Energi Norge varsler at de vil komme med innspill om dette nå som Strømnettutvalgets utredning er ute på høring.