Statkraft-sjefen: – Vindturbiner kan stabilisere nettet ved å vri vinkelen på bladene
Statkraft er en europeisk gigant på fornybar energi, og de satser stort på blant annet vindkraft i Europa.
Vindkraft er en uregulerbar energikilde, men det er likevel mulig å gjøre noen vesentlige driftsgrep for å tilpasse produksjonen til strømforbruket. Det er nødvendig blant annet som følge av stadig flere timer med negative strømpriser fordi det i perioder produseres mer strøm enn strømforbruket
På en pressebrief i forbindelse med Statkrafts kvartalsresultater, forteller Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen at de gjennom sitt driftssenter og bruk av kunstig intelligens er i stand til å nedregulere vindkraftproduksjonen ved behov.
– Vindturbiner kan stabilisere nettet ved å vri vinkelen på bladene, og dermed skru produksjonen hurtig opp og ned slik at det virker stabiliserende på nettet, sier Rynning-Tønnesen.
En eventuell oppregulering forutsetter at det blåser nok, og at vindparken ikke produserer for fullt i utgangspunktet.
Stabiliserende vindkraft
Muligheten for regulering av kraftproduksjonen vil uansett bli veldig mye viktigere i årene som kommer fremover etter hvert som stadig mer av kraftproduksjonen kommer fra uregulerbare energikilder.
Det løser ikke utfordringen med at vindkraften ikke produserer strøm når det ikke blåser, men det har stor verdi for strømsystemet at i hvert fall noen av vindparkene kan holde igjen når det produseres for mye.
For eierne av vindkraften er det også en stor fordel at det kan redusere eller stanse produksjonen når det er ulønnsomt. For det har blitt stadig mer vanlig med negative strømpriser, og det er et fenomen som ikke vil forsvinne de kommende årene.
– Vi forventer jo ikke at det vil være hovedbildet, men det vil øke antallet av timer hvor det skjer, og da er det veldig viktig å kunne skru møllene helt av. Det har vi automatisert med våre vindparker, sier Rynning-Tønnesen til EnergiWatch.
Umiddelbar nedregulering ved behov
Statkraft-sjefen trekker frem at de har fått på plass en fjerndriftsløsning på tvers av alle sine vindparker.
– Vi har vårt hovedkontrollsenter i Tyskland i Düsseldorf. Og derfra driver vi alle våre egne vindparker, men også et enormt antall parker for andre selskaper. Der kan vi i løpet av mikrosekunder bestemme hvordan de skal produsere, sier Rynning-Tønnesen.
Han viser til at de har utviklet sine systemer slik at de umiddelbart kan ta grep.
– Vi har utviklet systemer som kan snu vinkelen på bladene på alle disse turbinene. Så hvis kraftprisene blir negative, stenges alle våre vindmøller umiddelbart, sier Rynning-Tønnesen.
Statkraft-sjefen trekker det frem som et viktig konkurransefortrinn, både fordi det er mange aktører som ikke har den muligheten, og fordi de er en såpass stor aktør at de kan gjøre det på tvers av mange vindparker og prisområder.
Frekvensstabilisering fra vindkraft
Muligheten for opp- og nedregulering er en vesentlig funksjonalitet for det vanlige markedet for strømpriser, men funksjonaliteten gjør det også mulig å bidra med frekvensstabilitet til strømnettet.
– Det betyr at en vindmølle i drift også kan selge i frekvensreguleringsmarkedet. Fordi du kan snu bladene opp og ned og dermed påvirke balansen i det lokale rutenettet, sier Rynning-Tønnesen.
Frekvensreguleringen er viktig fordi strømsystemet til enhver tid må være i balanse med en frekvens nærmest mulig 50,0 Hz, det vil si 50 svingninger per sekund.
Historisk har ikke vindkraften bidratt med frekvensstabilisering fordi strømmen fra vindturbinene har gått gjennom en felles transformator før den mates ut på strømnettet. Dermed har det stort sett vært opp til vannkraft, kjernekraft og gasskraft å bidra med roterende masse, eller inertia, til strømsystemet.
Det er viktig fordi det er denne svingmassen som sørger for at strømnettet tåler et eventuelt plutselig utfall av kraftproduksjon som følge av linjefeil eller kraftproduksjon som faller.
Langt fra alle vindturbiner har denne funksjonaliteten i dag, men dette er i ferd med å endre seg. Dermed kan strømnettet i større grad enn tidligere klare seg med mindre roterende masse fra andre energikilder.
Økt vindkraftandel
Ifølge kvartalsrapporten utgjorde vindkraft 0,9 av Statkrafts 13,0 TWh med kraftproduksjon i årets andre kvartal. Det var en liten økning på bare 0,1 TWh fra samme kvartal i fjor.
Statkraft forventer imidlertid økt vindkraftproduksjon i årene fremover, både som en følge av oppkjøpene og fra egne vindkraftprosjekter som utvikles fortløpende.
– Målet er å være en større utvikler av sol, vind på land og batterilagring med en årlig leveringshastighet på 2,5–3 GW per år innen 2025 og 4 GW per år innen 2030, heter det i kvartalsrapporten.
Les også:
.png)
