Onsdag la regjeringen frem nye forslag til skattlegging av kraftproduksjonen i Norge, og ett av forslagene var et såkalt høyprisbidrag. Det innebærer at staten ilegger en ekstra skatt på 23 prosent på alt over 70 øre/kWh, som kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt og den økte grunnrenteskatten. Dermed er skattesatsen i praksis over 90 prosent på mange vannkraftprosjekter.

Høyprisbidraget gjelder umiddelbart for alle vannkraftverk som er underlagt skatteregimet for grunnrenteskatt, og fra 1. januar for vindkraft og småkraft. Denne nye skatten har fått kraftbransjen til å reagere kraftig. Flere advarer om at det vil gå utover investeringen i vannkraftprosjekter som skal levere økt effekt.

– Høyprisbidraget reduserer kraftig insentivene til å investere i prosjekter som leverer effekt og dekker strømforbruket når behovet er størst, sa Magne Andresen i SKL til EnergiWatch i forrige uke.

Det samme mener Lyse. I siste episode av Energi Norges podcast Fornybaren, forteller konsernsjef Eimund Nygård hvorfor kraftbransjen mener høyprisbidraget er så problematisk.

– Fremtidens kraftmarked kommer til å være slik at det kommer mer sol og vind inn. Prisene kommer til å variere mye mer enn de har gjort hittil, sier Nygaard i podcasten.

Sol og vind trenger balansekraft

Ettersom strømsystemet alltid må være i balanse, trengs det mer balansekraft. Det er en oppgave som den regulerbare vannkraften egner seg svært godt til da den kan justere produksjonen i takt med behovet.

Før skatteforslaget var det utbredt enighet om at det var ønskelig og nødvendig å investere i oppgradering av vannkraften for å bedre kunne utnytte muligheten for effektkjøring. Det vil si å produsere mer når behovet er stort, og så skru ned produksjonen når det ikke er behov.

Slike utbygginger og oppgraderinger gir som regel ikke så mye ekstra strømproduksjon totalt sett, men de øker fleksibiliteten i strømsystemet. Dette er viktig etter hvert som det kommer inn mer uregulerbar kraftproduksjon fra sol- og vindkraft.

Denne uregulerbare kraftproduksjonen blir det mye av i årene fremover, og det gjelder spesielt fra den massive satsingen på havvind i Danmark, Tyskland, Nederland og England, samt Norge. Når alle landene i Nordsjøen bygger ut mye havvind i samme område, vil de produsere mye og lite omtrent i takt med hverandre.

Presser strømprisene ned i null

Nygaard nevner ikke havvinden spesielt i podcasten, men han gjør det klart at store mengder uregulerbar kraft ofte vil presse strømprisene ned i null.

– Det kommer til å være veldig mange timer der prisen er omtrent null. Det er når det blåser og er mye sol, eller mye vann og mye regn. Vi snakker om et fornybart energisystem, sier Nygaard.

Det er selvsagt fint for strømkundene at prisene presses ned i null, men de er til syvende og sist mest opptatt av gjennomsnittspriser på fornuftige nivåer. For å få det til må det til enhver tid være nok kraftproduksjon slik at ikke prisene presses alt for høyt når det ikke blåser.

Effektkjøringen må tjene inn investeringene

Det er i de timene effektkjøringen skal bidra til å levere nok strøm, og til å sørge for at prisene ikke blir for ekstreme. Kostnadene ved å investere i effektprosjekter er imidlertid høye, og disse investeringene må tilbakebetales. Effektkjørte vannkraftverk er derfor avhengig av å sitte igjen med en stor nok gevinst når prisene er over 70 øre/kWh, hvis investeringene skal være lønnsomme.

– Når det ikke blåser og ikke er vind er det noen timer med veldig høye priser. For oss baseres lønnsomheten på at vi skal kjøre i de høypristimene, sier Nygaard.

Med høyprisbidraget blir det vanskelig for Lyse og andre å regne hjem investeringene i effektprosjektene når den effektive skattesatsen kommer opp i 90 prosent, og dermed blir det en enkel beslutning for kraftselskapene å stanse prosjektene.

Europa trenger balansekraft

Uten disse effektprosjektene blir prissvingningene enda større, og det er en utfordring som NVE og Statnett stadig oftere snakker om på konferansene. Det gjorde blant annet Anders Kringstad, sjef for markedsanalyse i Statnett da han holdt foredrag under Arendalsuka på sensommeren.

– Å få snakket frem den balanserte utviklingen er viktig for nettbehovet, men også for hele kraftbransjen. Hvis vi snakker om det, og alle er klare over det, så hjelper det veldig, sa Kringstad.

Både Norge og Europa satser nå for fullt på havvind, og det fremheves som den største potensielle fornybare energikilden i årene som kommer. Uten økt tilgang til effektkjøring kan det imidlertid bli vanskelig å opprettholde utbyggingstakten for ny havvind.

- Høyprisbidraget ødelegger hele kraftmarkedet

– Høyprisbidraget må bort, og hvis det ikke skal gå bort må de gjøre det klart at det er midlertidig og maks ett år, sier Nygaard.

I podcasten anerkjenner Nygaard behovet som regjeringen har for å hente inn ekstra penger fra kraftbransjen i den ekstraordinære situasjonen som er nå. Han trekker også frem at bransjen har et ansvar for å sørge for at det for eksempel kommer på plass gode fastprisavtaler som sikrer husholdninger og næringslivet gode fastprisavtaler i tiden fremover.

Samtidig legger han ikke fingrene mellom når han beskriver hva slags effekt høyprisbidraget har på kraftbransjen.

– Hvis ikke vi leverer på dette kommer det sånne høyprisbidrag som ødelegger hele kraftmarkedet, sier Nygaard i Fornybaren-podcasten.