Den europeiske energikrisen har sannsynligvis fremskyndet det grønne skiftet, og i EU, Storbritannia og Norge satses det nå for fullt på fornybare energikilder som sol og vind. Mye av fokuset er rettet mot havvind, og det er mange land som satser for fullt.

I Nordsjøen er det svært gode vindforhold, og Norge, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Storbritannia varslet mange satsinger som til sammen vil kunne gi Europa et betydelig løft i tilgangen på ren fornybar energi. Samtidig er det noen utfordringer knyttet til en så massiv utbygging av variabel strømproduksjon som er helt avhengig hvor mye det blåser. En av utfordringene er at produksjonsmønsteret blir veldig likt for mange av disse havvindparkene i Nordsjøen.

”Det blir en veldig stor samvariasjon, og det er en gedigen utfordring å få jevnet det ut. Det blir periodevis alt for mye og alt for lite produksjon, og det kan bli perioder med ganske frisk prisvolatilitet,” sier Anders Kringstad til EnergiWatch.

Kringstad er leder for markedsanalyse i Statnett, og der styrer han en avdeling med ti analytikere som bruker mye tid på å analysere fremtidig behov for utbygging og oppgradering av strømnettet. Han er tilstede på Arendalsuka for å forklare hvordan Statnett jobber med sine analyser av kraftmarkedet, og EnergiWatch fikk en prat med ham etter foredraget.

Europa trenger balansert utvikling

Europa sliter med en stor energikrise, og de fleste er opptatt av at energiprisene nå er alt for høye. Det gjelder både strømprisen og gassprisen, men strømprisen har også utfordringer knyttet til at den i perioder blir veldig lav. Kringstad er derfor opptatt av at økt strømforbruk og økt strømproduksjon må ses i sammenheng med hverandre.

”Å få snakket frem den balanserte utviklingen er viktig for nettbehovet, men også for hele kraftbransjen. Hvis vi snakker om det, og alle er klare over det, så hjelper det veldig. Og så hjelper det hvis det ikke varer veldig lenge,” sier Anders Kringstad.

Slik situasjonen er nå, er det et problem at det er krevende å dekke strømforbruket med nok strømproduksjon. Dermed blir prisene høye. Det skyldes i stor grad krigen i Ukraina, og begrensede russiske gassleveranser. På kort sikt er det derfor helt avgjørende for Europa at den fornybare strømproduksjonen trappes kraftig opp.

Samtidig er det ikke nok med økt strømproduksjon. Det hjelper selvsagt på en situasjon der det er kraftunderskudd, men etter hvert som ny variabel produksjon fases inn må også strømforbruket økes parallelt og bli mer fleksibelt slik at det blir en balanse i kraftsystemet, og dermed også i kraftmarkedet. Uten det kan det bli hyppige perioder med priser på null eller lavere når vindkraften alene dekker hele strømforbruket.

”Når det er nullpris er det et tegn på at det er for mye. Du får ikke brukt kraften, og det reduserer den oppnådde kraftprisen,” sier Anders Kringstad.

Det er et problem for produsentene fordi det trekker ned oppnådd gjennomsnittspris, samtidig som man ikke oppnår kutt i CO2-utslippene når ren fornybar energiproduksjon i perioder må stenges ned.

I sitt foredrag brukte Kringstad derfor tid på å snakke om utfordringen med ubalanse mellom produksjon og forbruk av strøm, og han poengterte at det er en utfordring som blir større i årene fremover etter hvert som det kommer mye uregulerbar strømproduksjon fra blant annet havvind.

Umoden hydrogenelektrolyse

Uregulerbar strømproduksjon fra havvind er en utfordring som fint kan håndteres dersom det kommer inn mer fleksibelt strømforbruk, og her forventes det at produksjon av hydrogen fra elektrolyse vil spille en avgjørende rolle.

For hydrogenproduksjonen kan både ta unna overproduksjon når det blåser mye, og det kan bidra med strømproduksjon når det blåser lite eller er vindstille. Dessuten er det også mange industriprosesser som kan forbrenne hydrogen istedenfor gass, og transportløsninger som kan bruke hydrogen. Utfordringen er at utviklingen av elektrolyseproduksjon av hydrogen ikke har kommet like langt som utviklingen av vindkraft.

”Hydrogenelektrolyse er mye mer umodent enn det å bygge vindturbiner,” sier Anders Kringstad.

Han påpeker at det å bygge vindturbiner nå har blitt et veldig modent marked, og at aktørene derfor vet veldig mye om hva som er utfordringene og hvordan de skal håndtere det på en skalerbar måte. Det forventes at det løser seg også for hydrogenelektrolyse, men utviklingen ligger fortsatt litt etter.

Kringstad er imidlertid ikke bekymret for at eventuell manglende fremdrift for utviklingen og utbyggingen av elektrolysører kan forsinke utbyggingen av havvind.

”Vi tror ikke det blir en stopp i utviklingen av forbruk,” sier Anders Kringstad.

Flere fleksibilitetsløsninger

Han påpeker at hydrogen ikke er den eneste veien til mer fleksibilitet i kraftmarkedet. Parallelt med hydrogenutviklingen skjer det også mye innen fleksibilitet fra andre teknologier og løsninger som kan bidra til å balansere strømsystemet.

”For kraftsektoren er det batteri i stor skala, og ikke minst batterier som kommer på kjøpet av andre ting. Når hele Europa får elbil, og man får mange nok av de trenger de ikke å være optimalt styrt hvis strømselskaper som Tibber kan tune litt opp og ned,” sier Anders Kringstad.

Han viser til at Tibber er et av selskapene som har deltatt i pilotprosjekt med å tilby fleksibilitet til det norske strømnettet ved å styre ladingen av kundenes elbiler. Det gir stor fleksibilitet selv med elbiler som ikke har støtte for å sende strømmen til og fra strømnettet.

Fleksibel kryptoutvinning bruker mye strøm

Utfordringen med fleksibelt strømforbruk er at de fleste næringsvirksomheter trenger en stabil tilgang til strøm. Det er veldig få industriprosesser som fungerer godt hvis strømmen må slås av og på. Det optimale er virksomheter der investeringskostnadene (CAPEX) er lave mens driftskostnadene (OPEX) er høye. Et eksempel på det kan være datasentre med kryptoutvinning.

Det er et kontroversielt tema innen strømforbruk, men i motsetning til annen næringsvirksomhet er det relativt uproblematisk å stenge kryptoproduksjonen midlertidig ned hvis det er korte perioder med knapphet på strøm. Kringstad mener imidlertid at kryptoutvinningens fleksible fortrinn ikke veier opp for ulempene.

”Det hjelper ikke å øke kryptoutvinningen for å kutte utslipp. Det øker bare strømforbruket. Enkelt sagt gir kryptoutvinning økt kraftforbrenning, og det gir 100% varmetap. Kryptoutvinning er i praksis panelovner i det fri,” sier Anders Kringstad.

Han presiserer at han ikke diskuterer nytten av kryptoutvinning, men kun hva slags effekt den får på strømnettet og strømforbruket.

Raskt energiskifte går ikke smertefritt

I Norge pågår det en opphetet samfunnsdebatt om strømpriser, strømeksport og elektrifisering av hele samfunnet. Motstanden mot vindkraft er stor, spesielt når den står på land, og det er mange som er kritisk til at det skal satses på ny uregulerbar fornybar strømproduksjon. Mye av kritikken rettes mot Statnett fordi de står som eiere og ansvarlige for utenlandskablene der norsk regulerbar vannkraft i stor grad utveksles med uregulerbar vindkraft og solenergi fra tilknyttede land som Danmark, Tyskland, Nederland og England.

Statnett er på sin side tydelige på at det er både ønskelig og nødvendig med utenlandskabler og strømutveksling på tvers av landegrensene. Samtidig erkjenner Kringstad at store svingninger i strømtilgang, og dermed strømprisene, er en utfordring for både strømsystemet og den allmenne støtten for elektrifisering som klimatiltak i det grønne skiftet.

”Hvis det er store svingninger blir det lettere å så tvil om det går an. Da blir det lettere å skylde på at det grønne skiftet,” sier Anders Kringstad.

Statnetts offisielle slagord er imidlertid at ”fremtiden er elektrisk”, og Kringstad mener utfordringene med å balansere utbygging av ny strømproduksjon med nytt strømforbruk er noe man rett og slett bare må klare å håndtere.

”Man må snakke om disse grunnleggende tingene, og man må tåle at hvis man skal ta en rask transformasjon så er det vanskelig å få det helt perfekt. Det blir overganger som må håndteres, men man skal redde verden. Det er ikke småtteri det,” sier Kringstad.