Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert budsjett hvordan man i større grad kan elektrifisere gjennom havvind.

Mandag hadde energiministeren et første møte med Konkraft om etablering av et partnerskap om «utslippskutt og styrket kraftbalanse». Konkraft er en samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, NHO og LO.

Initiativet vil også omtales i revidert nasjonalbudsjett for 2024 som legges frem tirsdag, melder Energidepartementet. 

– Regjeringen ønsker å legge til rette for økt kraftproduksjon og videre utslippskutt og utvikling i petroleumssektoren. Vi må tenke nytt og løfte i fellesskap for å få på plass den krafta vi trenger for å kutte utslipp og realisere flere muligheter, og jeg er glad for at LO, NHO og resten av Konkraft-samarbeidet er positive til et slikt samarbeid, sier Aasland i en pressemelding.

Utfordringer med kraft fra land

Det er ventet at kraftbalansen mot 2030 vil bli strammere som følge av økt forbruk blant annet drevet fram av elektrifisering av samfunnet for å oppnå klimagasskutt, herunder olje- og gassaktiviteten på sokkelen. I desember kom energidepartemtnet med en advarsel om at det ville bli vanseligere å få kraft fra land fremover. 

Les også: Kan bli vanskelig å få kraft fra land til oljeplattformer - Høyre vil endre Petoros mandat for å sikre elektrifisering

Regjeringen jobber med flere tiltak for å styrke kraftbalansen. De trekker frem utbygging av havvind, og at regjeringen vil legge fram en økonomisk ramme for et ambisiøst støtteprogram for flytende havvind i forbindelse med notifisering av statsstøtte til Utsira Nord og den planlagte 2025-utlysningen av nye områder for havvind.

Regjeringen vil nå vurdere hvorvidt et energipartnerskap mellom myndighetene og olje- og gassnæringen kan bidra til å utløse tiltak som motvirker en svekkelse av Norges kraftbalanse, gjennom økt kraftproduksjon og energieffektivisering. Målet er større grad av samtidighet mellom tiltak som bedrer kraftbalansen og tiltak for klimaomstilling på sokkelen, som ytterligere bruk av kraft fra land. 

Som EnergiWatch tidligere har omtalt har Å Energi, Deep Wind Offshore og Odfjell Oceanwind tatt til orde for å øremerke olje- og gassindustriens CO2-avgift til et fond som skal støtte utbygging av havvind tilknyttet petroleumsinstallasjoner.

Dette blir støttet av flere aktører. Helt siden 2020 har olje- og gassbransjen foreslått å opprette et CO2-fond som både kan bidra til å skalere opp de nye verdikjedene som havvind, CCS og hydrogen og samtidig bidra til å nå klimamålene for bransjen.

Inntektene fra CO2-avgiften alene anslås til 7,8 milliarder kroner i 2024. Offshore Norge mener dette er inntekter som kan danne et godt grunnlag for å bygge ut havvind eller finansiere andre lavutslippsteknologier. 

Les også:

• Statkraft-sjefen foreslår CO2-inntekter som statsstøtte i havvind-prosjekter

• Å Energi, Deep Wind Offshore og Odfjell Oceanwind vil ha fem milliarder i året til havvind-fond

• Offshore Norge: – Trenger større tempo dersom havvind skal kunne avhjelpe den pressede kraftsituasjonen

Regjeringen vil gjennom Konkraft ha dialog med petroleumsnæringen om mulige elementer i et slikt energipartnerskap.

– Potensialet for å bygge ut ny fornybar kraft, spesielt på sokkelen, er enormt. Regjeringens havvindsatsing vil alene utgjøre nesten like mye kraft som samlet vannkraftkapasitet i Norge. Samtidig har vi en petroleumssektor som skaper enorme verdier for Norge. Skal den kunne omstille seg, må vi finne gode mekanismer for at utslippskutt ikke svekker kraftbalansen, sier Aasland.

Offshore Norge fornøyd

– Dette er gode nyheter, og vi ser frem til å fylle energipartnerskapet med forpliktende innhold. KonKraft-partnerne har vært en pådriver for å bygge ut mer havvind slik at vi får mer kraft til å elektrifisere for å redusere utslipp og bygge ny industri. Det haster å komme i gang. KonKraft har lenge foreslått å ta i bruk CO2-avgiften fra petroleumsnæringen til å bygge ut ny kraft til Norge, for eksempel med havvind, og for å redusere utslipp slik at vi når klimamålene, sier Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør i Offshore Norge i en pressemelding.

– De gjenstående elektrifiseringsprosjektene som trengs for å møte Stortingets forventning om 50 prosent reduksjon i utslipp i 2030 forberedes nå, og da trenger industrien avklaring raskt for å kunne ta investeringsbeslutninger. Det er derfor viktig at vi setter oss ned nå for å få fram konkrete løsninger. Vi vil jobbe konstruktivt for at Regjeringens forslag om energipartnerskap gir nødvendige avklaringer for både elektrifiseringsprosjektene og den nødvendige kraftutbyggingen. Får vi til en god løsning tror vi det også vil bidra til en positiv oppslutning rundt klima- og energipolitikken både i industrien og i befolkningen, legger hun til.