Skal Norge innføre EUs fornybardirektiv? Energiminister Terje Aasland (Ap) har frist til mandag på å svare. Sps Marit Arnstad mener vi glatt kan overse fristen.

EUs energikommissær Kadri Simson har varslet at EU vil være hardere i klypa overfor Norge.

Simson skrev i mars et brev til den norske regjeringen. Der uttrykte hun forventning om at fornybardirektivet skal være tatt inn i EØS-avtalen innen 13. august i år. Hvis det ikke skjer, truet Simson med at det kan komme mottiltak.

Samtidig fikk Norge og Efta-landene frist til 13. mai med å svare EU-kommisjonen på hvordan fornybardirektivet skal innføres.

Aasland lover å sikre framdrift

Tett oppunder fristen er Aasland lite tydelig på hva han akter å svare. Men han understreker at det har høy prioritet hos ham «å sikre nødvendig framdrift i arbeidet».

– Jeg vil selvsagt også besvare energikommissærens brev og der adressere videre prosess for arbeidet, skriver Aasland i et svar til stortingsrepresentant Sofie Marhaug i Rødt.

Aasland skriver videre at han er opptatt av å ha god oversikt over innholdet og konsekvensene av fornybardirektivet før det innlemmes.

NTB har sendt Aasland spørsmål om det vil komme forslag fra Norge til EU-kommisjonen innen fristen om hvordan fornybardirektivet skal implementeres, men har ikke fått svar.

Åpning fra Arnstad?

EU innførte fornybardirektivet i 2018. Fire år senere ble det revidert. Det ble da bestemt at EU-land skal ha dekket 42,3 prosent av energibehovet fra fornybare kilder innen 2030. I Norge ble et forslag til fornybardirektivet sendt på høring i 2022. Det resulterte i over 7000 høringssvar. Det er ennå ikke gjort noe vedtak rundt dette.

Fornybardirektivet er ett av åtte direktiver og forordninger i EUs fjerde energimarkedspakke.

Mens Arbeiderpartiet går inn for å innføre denne pakken har regjeringspartner Senterpartiet sagt tvert nei.

I et intervju med Aftenposten 22. april lot imidlertid parlamentarisk leder Marit Arnstad til å åpne døra på gløtt for at fornybardirektivet kan aksepteres.

Overfor avisen var hun uttrykkelig tydelig på at det er fire andre direktiv som Senterpartiet ikke kan være med på. Når det gjaldt fornybardirektivet, sa hun at stortingsgruppen ikke har vurdert innholdet.

Vedum setter foten ned

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum har nå vært tydeligere. Han gjør det klart at det er uaktuelt å splitte opp energipakken bit for bit og innføre deler av den.

– Det er helheten i EUs fjerde energimarkedspakke, der vi gir fra oss mer kontroll, som Senterpartiet er imot. Og det kommer vi til å jobbe imot, fastslo Vedum overfor Nationen torsdag.

Arnstad opplyser at stortingsgruppen fremdeles ikke har drøftet eller tatt stilling til fornybardirektivet.

– Personlig deler jeg Vedums oppfatning av at vi ikke kan behandle fjerde energimarkedspakke bit for bit, men må se alle åtte direktiv i sammenheng, skriver hun til NTB.

Forholder seg ikke til EUs frist

Aasland har i brev til Stortinget lovet «effektiv og god framdrift», og han har understreket at det er viktig å ta ned etterslepet av EØS-regelverket på energifeltet. På spørsmål om hvordan Senterpartiet forholder seg til dette – og til fristen på å svare EU-kommisjonen, sier Arnstad:

– Jeg har tidligere uttalt at vi ikke forholder oss til slike frister. Det er noe helt nytt og merkelig at en part i en avtale begynner å sette slike frister overfor den andre parten i avtalen.

Rødt tror Ap vinner gjennom med bit-for-bit

Rødt har tydelig tatt avstand fra hele den fjerde energimarkedspakken, fornybardirektivet inkludert. Partiet lurer på hva regjeringen har bestemt seg for.

Energipolitisk talsperson Sofie Marhaug beskriver Aasland som unnvikende og ullen nå, men hun tro det kommer mer konkrete løfter når han svarer EU-kommisjonen.

– Jeg tolker svaret hans dit hen at de jobber med å implementere det. Han snakker om at det har høy prioritet, at det er viktig å sikre framdrift, sier Marhaug.

Hun mener Senterpartiet må stå på sitt i regjeringen og sørge for at Norge bruker reservasjonsretten.

– Men mitt inntrykk er at de har tenkt å kjøre gjennom fornybardirektivet. Det betyr at de tar den fjerde energipakken bit for bit, og kanskje utsetter de mest kontroversielle delene, sier hun.