Det er ikke grunnlag for ytterligere etterforskning av saken i Danmark, heter det i en felles uttalelse fra København-politiet og Politiets Efterretningstjeneste (PET).

De to etatene har gransket hendelsene som skjedde i september 2022, da to eksplosjoner rev hull i gassledningene Nord Stream 1 og 2.

Under granskingen har danske myndigheter samarbeidet med relevante utenlandske partnere, heter det i pressemeldingen. Granskingen har fått danske myndigheter til å fastslå at det var snakk om målrettet sabotasje, men at det ikke lenger er grunnlag for å forfølge hendelsen som en kriminalsak i Danmark.

Også Sverige har avsluttet

Svenske myndigheter besluttet tidligere i februar å avslutte granskingen av eksplosjonene som ble omtalt som grov sabotasje.

Svensk sikkerhetspoliti – Säpo – påpekte 7. februar at etterforskningen ble innledet for å finne ut om sabotasjen var rettet mot Sverige og svenske sikkerhetsinteresser.

– Etterforskningen har kunnet påvise at dette ikke var tilfelle, skrev Säpo i en pressemelding. Også på svensk side ble det opplyst at etterforskningen har skjedd i samarbeid med andre land.

Også i Tyskland ble det startet etterforskning av hendelsene, og denne prosessen er ennå ikke formelt avsluttet av tyske myndigheter.

Russisk gass

Gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 ble bygget for å frakte russisk gass fra Russland til Tyskland. Russiske Gazprom er den største eieren, men også tyske, franske og nederlandske selskaper er involvert på eiersiden.

Ifølge lekkasjer til tyske medier peker flere spor i retning av Ukraina. Ukraina har på sin side anklaget Russland for å stå bak.

Russland har krevd en uavhengig etterforskning av sabotasjeaksjonen. Kremls talsmann Dmitrij Peskov sier at Russland gjentatte ganger har bedt om opplysninger om hva etterforskere i vestlige land har avdekket, uten at de har fått innsikt i saken.