Departementet ga fredag konsesjoner til driften av Draugen- og Njord med kraft fra land. Departementet har samtidig gitt konsesjon til nettanlegget etter energi- og havenergiloven. Konsesjonen gir blant annet rett til å bygge og drive ny landstasjon i Straum i Åfjord kommune, og sjø- og jordkabel ut til plattformene.

Okea og Tensio har også søkt om samtykke til ekspropriasjon for nødvendig grunn og rettigheter, samt om forhåndstiltredelse. Dette har de nå fått, som innebærer ekspropriasjon blant annet fra vinterreinbeite til Nord-Fosen siida.

I Fosen-dommen ble konsesjon til vindkraftutbygging på Nord-Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Skjønnet ble derfor nektet fremmet. Spørsmålet i saken handlet i hovedsak om hvor terskelen for krenkelse ligger. Høyesterett, enstemmig i storkammer, kom frem til at terskelen allerede var nådd.

Siidaen har bedt OED om å ikke behandle ekspropriasjontillatelse før Fosen-dommen er fulgt opp, og det begrunner det med at ingen avbøtende tiltak har blitt innført etter at dommen kom for over to år siden. 

– I en slik uavklart situasjon er det åpenbart at det ikke kan vurderes et nytt inngrep i siidaens vinterbeiteområde, sier advokat Jon-Andreas Lange i Dalan Advokatfirma i et brev til OED, som EnergiWatch har fått innsyn i.

– Departementet har behandlet søknaden på vanlig måte, og har hatt kontakt med både Nord-Fosen siida og Sametinget i forbindelse med saksbehandlingen, sier statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) til EnergiWatch.

Departementet gjennomførte konsultasjon med Sametinget 8. desember. Sametinget framholdt på konsultasjonen at staten må løse Fosen-saken før departementet kan behandle Okeas søknad om tilknytning av Draugen- og Njord-plattformene. Sametinget ga ikke tilslutning til å gi konsesjon til det omsøkte tiltaket, og uttalte videre at man ikke kunne akseptere at belastningen for reindrifta i området økes ved ytterligere inngrep.

– Jeg er sterkt kritisk til at regjeringen legger opp til ytterligere inngrep i et område der det er et pågående menneskerettsbrudd. I tillegg skal det hentes strøm fra vindkraftanlegg som fortsatt har ugyldig konsesjon, sier Sametingspresident Silje Karine Muotka, i en pressemelding fredag ettermiddag.

– Ubetydelig konsekvens for reindriften

Tidligere i uken ble det kjent at Sør-Fosen sijte, Fosen Vind og Staten har inngått en minnelig avtale om avbøtende tiltak. Ingen avtale er inngått med Nord-Fosen siida. 

– Tiltakets innvirkning på reindrift har vært et sentralt tema både i NVEs innstilling og i departementets behandling av saken etter energi- og havenergiloven. Tiltaket er planlagt i nærheten av et område som tradisjonelt er brukt som vinterbeiteområde av Nord-Fosen siida, men inngrepene, en 1,5 km jordkabel og en ny transformatorstasjon, er begrensede, og ligger i eller ved eksisterende infrastruktur. Jordkabelen legges i eksisterende veier og den nye transformatorstasjonen ligger i umiddelbar tilknytning til Straum transformatorstasjon, langs eksisterende fylkesvei, forklarer Sæther videre.

– I driftsperioden er både påvirkningen og konsekvensen av omsøkt kabeltrasé og transformatorstasjon vurdert å ha ubetydelig konsekvens for reindriften. I anleggsperioden er det vurdert at eventuell støy fra anleggsarbeidet kan påvirke reinen negativt. Departementet har derfor satt vilkår om at anleggsarbeidet skal tilpasses Nord-Fosen siidas bruk av området, sier Sæther.

Statsforvalteren fremmet innsigelse

Statsforvalteren i Trøndelag fremmet innsigelse til konsesjonssøknaden. De mener søknaden mangler gode nok utredninger av samfunnssikkerhet, og særlig konsekvenser for kraftsystemet. 

Departementet viser til at både Tensio og Statnett har vurdert det omsøkte tiltaket som driftsmessig forsvarlig, og at forbruket til Okea vil tilknyttes på vilkår om utkobling. Departementet legger til grunn at vilkårene om utkobling ved feil i transmisjonsnettet vil være midlertidige frem til ny 420 kV-ledning Åfjord-Snilldal er på plass, mens vilkårene om utkobling ved feil i regionalnettet vil være varige. 

Videre skriver OED at det i utgangspunktet er god importkapasitet til området, og forsyningssikkerheten i området rundt er vurdert til å være lik som om forbruket fra Okea ikke skulle vært tilknyttet. Departementet viser til Statnetts vurderinger om at tilknytningen av Okea ikke vil påvirke evnen til å levere kraft til annet forbruk i området. Departementet mener derfor hensynet til kraftforsyningssikkerheten i området er forsvarlig utredet og ivaretatt.

Nord-Fosen siida krever riving av 40-45 vindturbiner på Roan, og mente derfor at elektrifiseringen av plattformene skulle behandles til reparasjon av menneskerettighetsbruddet på Fosen er avklart. 

Les også: Okea-sjefen: – Vi vil selvfølgelig forhindre at vi elektrifiserer Draugen med kullkraft fra Tyskland

Rødt og Naturvernforbundet reagerer på godkjenningen

– Dette er regjeringens julegave til oljebransjen. Samtidig viser det at regjeringen ikke har lært noe av Fosen-dommen. Oljebransjen får stikke av med strøm som husholdninger, næringsliv og industri trenger. Strømprisen vil gå opp, og den grønne omstillingen på land forsinkes, sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug, energi- og miljøpolitisk talsperson fra Rødt i en epost til EnergiWatch.

– Jeg vil minne regjeringen om at de har et pågående menneskerettighetsbrudd på Nord-Fosen, som ikke er ryddet opp i. Siidaen som rammes av vindkraftanlegget på Roan, like ved der kabelen skal gå, mener enda at mange turbiner må rives. I stedet for å løse den konflikten skaper Aasland nå en ny, som innebærer enda mer ekspropriasjon av reinbeiteområder, sier Marhaug. 

– Det er vanskelig å tro på at Aasland ønsker å løse menneskerettighetsbruddet på Fosen når han farer fram på denne måten. Sør-Fosen sijte inngikk nylig en avtale hvor de garanteres erstatningsarealer, men for Nord-Fosen finnes ikke slike arealer. Midt oppi denne kritiske situasjonen vil staten nå ta mer areal fra samene gjennom ekspropriering. Det er ikke til å fatte, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet til EnergiWatch.

Elektrifiseringsprosjektet er beregnet til å gi årlige utslippskutt fra plattformene på om lag 330.000 tonn CO₂ og 1.770 tonn NO_X.

– Som både staten, Okea og Equinor er fullstendig klare over, kommer de største utslippene ikke fra produksjonen, men fra forbrenning. Elektrifiseringa av disse to plattformene kutter ikke utslipp globalt. Elektrifisering av plattformene løser ikke dette problemet, sier Bonnevie Hansen videre. 

– Alle har fått med seg at kraftsituasjonen har blitt mer anstrengt. Vår fornybare strøm er en verdifull ressurs som skal brukes for å dekke mange tjenester og behov fremover. Det er mye vi går glipp av når vi kaster bort strømmen på å grønnmale en oljesvart næring, avrunder hun.