Stortinget har gitt regjeringen beskjed om at den må legge fram en sak om ordningen i statsbudsjettet for 2024. Men dagen før budsjettet legges fram, ble det klart at den langsiktige løsningen lar vente på seg.

Regjeringen vil heller komme tilbake til dette i 2025-budsjettet neste høst. Det går fram i en handlingsplan for energieffektivisering som olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) og klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) la fram torsdag.

«Regjeringen vil fortsette dialogen med industrien om fremtidige rammer i CO2- kompensasjonsordningen for å holde ordningen forutsigbar og på et budsjettmessig bærekraftig nivå. Regjeringen vil samtidig fortsette dialogen om endring av ordningen slik at den bidrar med utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering, og vil i 2025-budsjettet foreslå en langsiktig løsning for ordningen», heter det i planen.

Forventet mer

SVs Lars Haltbrekken, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, gjør det klart at han hadde forventet mer fra regjeringen nå.

Haltbrekken peker på at det har vært løftet fram flere forslag til hvordan ordningen kan bli bedre slik at den bidrar til utslippskutt og redusert energibruk i industrien.

– Vi hadde forventet at det skulle komme en sak i statsbudsjettet for 2024 om hvordan vi innretter CO2-kompensasjonsordningen framover. Det virker ikke som at det kommer nå, sier han til NTB.

Han viser til at Stortinget vedtok at regjeringen måtte gå i dialog med industrien om ordningen.

– Spørsmålet er jo hvor mye dialog har det vært? undrer han.

– Vi har dialog

Barth Eide svarer slik på spørsmålet om regjeringen kommer til å legge fram en sak for Stortinget fredag om denne ordningen:

– Det er en del av budsjettet som kommer i morgen. Vi får svare på det i morgen.

– Har dere hatt noen dialog med industrien?

– Vi har hatt dialog og har dialog og dette er spennende spørsmål, sier klima- og miljøministeren, og viser til dialogen gjennom det som kalles klimapartnerskap med industrien.

Skal hindre «karbonlekkasje»

Ordningen det er snakk om, skal kompensere industrien for økte strømpriser som følge av at prisene på klimakvoter stadig øker.

Hensikten med statsstøtten er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen i Norge og Europa og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje.

Norske industribedrifter kan få kompensasjonen selv om en del av dem er selvforsynt med ren energi, som vannkraft. I fjor fikk Hydro 2,1 milliarder kroner i støtte fra staten gjennom ordningen, ifølge Finansavisen. I år kan selskapet motta 3,8 milliarder kroner, anslår DNB Markets.

Omdiskutert ordning

Ordningen er omdiskutert, ikke bare fordi den gir statsstøtte til selskaper som går med overskudd. Den er blitt stadig mer kostbar fordi prisene på klimakvoter i EU stiger. Nye krav fra EØS-overvåkingsorganet Esa om hvem som skal få støtte, gjorde den enda dyrere.

I et forsøk på bremse utgiftene, innførte regjeringen i fjor et gulv, slik at bedriftene må betale 200 kroner per kvote selv. Likevel har regjeringen anslått at kostnadene med dagens ordning vil komme opp i 76 milliarder kroner fram mot 2030.

Det er stilt spørsmål ved om ordningen faktisk bidrar til å forhindre karbonlekkasje. Den gjør det dessuten mindre lønnsomt for bedriftene å kutte strømforbruket. Regjeringens skatteutvalg er blant dem som har anbefalt å droppe ordningen.

Større krav

SVs Lars Haltbrekken har tatt til orde for at ordningen må revideres og at det må stilles større krav til klimatiltak for bedriftene som mottar støtte. Både Venstre og KrF har uttalt seg kritisk om støttetiltaket, ifølge Nettavisen.

Men både fagbevegelsen og NHO mener ordningen er avgjørende for norsk industri.

I handlingsplanen som regjeringen la fram torsdag, heter det at det skal stilles krav om at foretak med størst energiforbruk skal gjennomføre regelmessige energikartlegginger.

De vil også pålegge flere bedrifter enn i dag å gjennomføre energikartlegginger og lage planer for energitiltak.