– Vi øker nå innsatsen med 15 milliarder kroner for å avlaste risiko og bidra til utvikling av banebrytende teknologi som Norge og verden trenger. Dette er aktiv næringspolitikk i praksis. Nå kan de beste prosjektene innen grønne verdikjeder konkurrere om midler som vil utløse mange ganger så mye privat kapital. Hele landet inviteres med, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Det dreier seg om nye midler i statsbudsjettet for 2024 og nysaldering for 2023.

Pengene gis som en kombinasjon av egenkapital, garantier, lån og tilskudd. Pakken er del av regjeringens såkalte grønne industriløft.

– Skape og dele

Regjeringen foreslår blant annet å øke rammen for Eksfins mest brukte garantiordning med 10 milliarder og øke rammen for lavrisikolån fra Innovasjon Norge med 1 milliard.

Det skal også gis én milliard kroner over fem år i tilskudd til teknologiutvikling innenfor batteriprosjekter av det regjeringen kaller felleseuropeisk interesse. Disse gis gjennom Innovasjon Norge.

– Gjennom at vi stiller opp med mer statlige lån og garantier til de beste prosjektene vil vi bidra til raskere teknologiutvikling og til at flere private investeringer skjer i Norge. Vi vet av erfaring at slike virkemidler er svært effektive, sier Vestre.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Vestre og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) la fram regjeringens nye grønne veikart torsdag.

– Vi må både skape og dele. I Norge har vi et næringsliv i verdensklasse. Det er viktig når vi nå skal gjennom den største omstillingen i historien. Vi øker nå tempoet i arbeidet med grønt industriløft, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Grønne skoger

– Vi vil styrke samarbeidet med våre nærmeste handelspartnere og gi ny kraft bak tiltak som skal løse klimautfordringene. Krigen i Ukraina, et endret sikkerhetspolitisk klima og økende etterspørsel etter grønn energi er viktig bakteppe for at vi nå oppdaterer og forsterker veikartet for grønt industriløft, sier statsministeren.

Pollestad peker på at skog- og trenæringen og annen bioøkonomi har potensial for stor verdiskapning og utvikling av arbeidsplasser.

– Det å erstatte fossilt karbon med bioressurser er en viktig del av den grønne omstillingen. Dette gir store muligheter både for primærnæringene og industri basert på bruk av biomasse, sier Pollestad.