Ifølge den svenske riksrevisjonen har regjeringen og statlige myndigheter «ikke gjennomført tiltak godt nok til å utvikle kraftsystemet i tråd med det overordnede målet for energipolitikken».

Treg handling, kortsiktighet og dårlige konsekvensutredninger er de største manglene. Dette kommer frem i en rapport med navnet «Statens tiltak for utbygging av elsystemet – reaktive og mangelfullt begrunnet», publisert tirsdag.

I rapporten peker den svenske riksrevisjonen på at politikerne har tatt kortsiktige beslutninger basert på mangelfulle konsekvensutredninger som har hatt stor negativ innvirkning på landets kraftsystem.

En forutsetning for at kraftsystemet skal fungere er at det er balanse mellom produksjon og forbruk, og at det er en fungerende overføring. Staten har hovedansvaret for at kraftsystemet fungerer, og for utbygging av nettet. Det svenske riksrevisjonen har undersøkt om regjeringen og de statlige etatene har iverksatt tiltak på en effektiv måte.

Gjennomgangen dekker fem av de politiske beslutningene som har hatt størst innvirkning på kraftsystemet. 

– De fleste av disse er tatt uten tilstrekkelige konsekvensutredninger, særlig med tanke på konsekvensene for forsyningssikkerheten, skriver riksrevisjonen i en pressemelding. 

De trekker frem flere eksempler som har fått spesielt negative konsekvenser:

• økningen i kraftskatten i 2015, som sammen med eksisterende avgifter og lave strømpriser bidro til nedleggelse av fire kjernekraftreaktorer, noe som svekket transmisjonsnettet. Vedtaket var uklart begrunnet og i strid med eksisterende kunnskap.
• økningen i energi- og karbondioksidavgiften for fjernvarmeanlegg, som førte til produksjonsnedleggelser og dermed kraftmangel i flere store byer.

– Mangelen på konsekvensutredninger skyldes ikke manglende kunnskap. En delvis forklaring er snarere at de aktuelle beslutningene har vært låst av politiske avtaler, sier Johannes Österström, prosjektleder for granskningen.

– Konsekvensutredninger har noen ganger manglet helt. I andre tilfeller har de ikke blitt brukt til å forbedre beslutningsprosessen eller å håndtere konsekvenser. Dette har bidratt til at politiske beslutninger ofte har vært preget av kortsiktighet og manglende effektivitet, sier riksrevisor Helena Lindberg.

Sterk kritikk mot Svenska kraftnät og manglende utbygging

«Regjeringens og Svenska kraftnäts håndtering av konsekvensene har ofte vært reaktiv snarere enn proaktiv, og uten sammenhengende prosesser», skriver riksrevisjonen.

Dette skal ha ført til at tiltak har blitt forsinket.

«Til tross for god kunnskap om det raskt voksende behovet for arbeid for å korte ned de lange konsesjonsprosessene, og for å få fortgang i utbyggingen av strømnettet, har det tatt litt over ti år før nødvendige tiltak er planlagt og satt i verk», skriver riksrevisjonen.

– Et tydelig eksempel er at det siden første halvdel av 2010-tallet har vært kjent at overføringskapasiteten mellom Nord- og Sør-Sverige må økes kraftig. Til tross for dette er det første komplette rørledningsprosjektet ikke planlagt ferdigstilt før i 2033, sier Johannes Österström, prosjektleder for granskningen.

I løpet av et par tiår forventes store deler av samfunnet å være elektrifisert, noe som betyr et raskt økende strømforbruk. Kraftsystemet må tilpasses og bygges ut vesentlig raskere enn hittil, samtidig som det allerede er et stort behov for reinvesteringer i overføringsnettet.

«Det er derfor særlig problematisk at Svenska kraftnät ikke har kunnet øke sine investeringer i transmisjonsnettet i det tempo myndigheten selv anser nødvendig. For å lykkes med å nå målene må investeringsaktiviteten nå vokse flere ganger høyere enn de siste fire årene», heter det i rapporten.

Svenska kraftnät anbefales blant annet å styrke arbeidet med å bygge ut overføringsnettet i takt med elektrifiseringen. De anbefales også å bruke mandatet gitt av EU-lovgivningen til å maksimere elektrisitetssystemets overføringskapasitet og samfunnsnytte, for eksempel til å skape insentiver for produksjon som understøtter systemet.

Konkurransevridende subsidier

Riksrevisjonen har også sett på ulike subsidier og kommet frem til at regjeringen ikke har analysert den samlede innvirkningen på konkurransen.

Grunnlaget for et velfungerende strømmarked er at det skal være lik konkurranse mellom produsenter. Regjeringen har imidlertid påvirket konkurransen på ulike måter mellom ulike produsenter og krafttyper, hovedsakelig gjennom skatter og støttesystemer (subsidier), heter det i rapporten.

– Det har delvis påvirket konkurranseforutsetningene mellom ulike typer kraftproduksjon, sier Österström.

«Dersom et enkelttiltak ikke utredes ut fra et helhetlig perspektiv, er det en betydelig risiko for uforutsette lang- eller kortsiktige konsekvenser i sammensetningen av kraftproduksjonen. Slike konsekvenser viser seg i sammenhengen mellom elsertifikatsystemet, kraftavgiften og kraftvarmeavgiftene», heter det i rapporten.

Samtidig som dette systemet har blitt mer omfattende, er kraftavgiften gradvis hevet for kjernekraft. Den samlede konsekvensen av elsertifikatsystemet og typespesifikke avgifter var dermed en betydelig forverring av konkurransesituasjonen for kjernekraft, men også for andre typer kraft. 

På et senere tidspunkt ble lønnsomheten til varmekraftverkene dårligere da energi- og karbondioksidavgiften ble hevet samtidig med at avfallsforbrenningsavgiften ble innført. Det var to ulike avgifter som til sammen påvirket konkurransesituasjonen for varmekraftverkene negativt.

Anbefalinger

Den svenske riksrevisjonen anbefaler at regjeringen blant annet:

• Sørger for at det før beslutninger med større innvirkning på kraftsystemet alltid er tilstrekkelige konsekvensanalyser som tar for seg hele kraftsystemet. Disse analysene bør også inneholde forslag til hensiktsmessig håndtering av eventuelle uønskede konsekvenser.
• Sikrer at større strøm-tiltak gjennomføres på sikt og at det er tilstrekkelige forutsetninger for å få til tilpasninger i kraftsystemet.
• Reviderer regelverket for regjeringens utredning av nye utenlandsforbindelser slik at flere momenter enn i dag kan vurderes. Slike aspekter er for eksempel distribusjonelle, geopolitiske og strategiske.
• Utreder prinsipielle spørsmål om hvilke kraftsystemytelser som bør kompenseres slik at det kan gis tilsvarende økonomiske insentiver til aktørene som bidrar med ulike typer systemstøttende ytelser.

• Avklarer i grunnloven at Svenska kraftnäts oppdrag inkluderer gjennomføring av samfunnsøkonomisk motiverte tiltak for å oppnå maksimal pålitelig kapasitet i eksisterende overføringsnett.

Meld deg på vårt gratis nyhetsbrev, og få to daglige oppdateringer om de viktigste nyhetene i energibransjen.