Motvind Norge: – Hvor skal Finnmark få strøm fra når vinden stilner og vannkraften går til Melkøya?

KRONIKK: – Utviklingen under Espen Barth Eide tilsier at Klima- og miljødepartementet burde deles, slik at vi igjen får et Miljøverndepartement, skriver John Fiskvik i Motvind.
KRITISERER KLIMAMINISTEREN: Motvind Norge er ikke fornøyd med klima- og miljøminister Espen Barth Eides uttalelser om vindkraftmotstandere, og mener det blir nødvendig å splitte departementet hans slik at det blir et eget miljødepartement. | Foto: Anders Lie Brenna
KRITISERER KLIMAMINISTEREN: Motvind Norge er ikke fornøyd med klima- og miljøminister Espen Barth Eides uttalelser om vindkraftmotstandere, og mener det blir nødvendig å splitte departementet hans slik at det blir et eget miljødepartement. | Foto: Anders Lie Brenna
John Fiskvik, Motvind Norge

KRONIKK: Dette er en kronikk skrevet av en ekstern bidragsyter.

Espen Barth Eide er stadig ute i media og fyrer av kraftsalver mot naturvernere og vindkraftmotstandere. Han synes vindkraftmotstanden den siste tiden er gått for langt

Han er ikke snauere enn at han beskylder vindkraftmotstandere for å stå i veien for en videre utvikling av Norge nord for Dovre. 

Realiteten er at det er regjeringen og Barth Eide som vil tappe Finnmark for kraft ved å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Det vil bruke opp tilgjengelig strøm - uten at det gir noen klimagevinst. Mer trolig vil det øke de globale utslippene. 

Elektrifisering av Melkøya med strøm fra land krever dobbelt så mye effekt som hele Finnmarks vannkraftproduksjon. Så skal resten av Finnmark elektrifiseres med ustabil vindkraft – som varierer svært mye og som tidvis ikke produserer i det hele tatt. 

Denne ustabile kraften skal så dekke befolkningens strømbehov og samtidig bidra til nærings- og industriutvikling i landsdelen. En aldeles merkelig forestilling. Hvor skal Finnmark utenfor Hammerfest få strøm fra når vinden stilner og vannkraften går til Melkøya? 

Finnmark har i dag et betydelig underskudd på effekt - som er motoren i kraftsystemet. Å introdusere uregulerbar kraft i de mengdene regjeringen ser for seg, vil mer enn doble effektunderskuddet og dermed true forsyningssikkerheten i hele landsdelen. Det betyr at gassturbinene på Melkøya må fortsette å gå etter 2030 for å dekke effektunderskuddet når det ikke blåser. Det eneste regjeringen da har oppnådd er ytterligere rasering av et av Europas siste villmarksområder samt store konflikter med reindriftsnæringen. 

Espen Barth Eide er ideologen bak regjeringens klimapolitikk – og pådriveren bak dagens energipolitikk, som forståelig nok har satt sinnene i kok over hele landet. 

Hans oppgave skal jo også være å ivareta naturen vår. Han uttalte da han kom hjem etter å ha signert naturavtalen i Montreal før jul at «dette er en julegave til jordas barn». Det første han deretter gjorde, var å godkjenne at det vernede Lågendeltaet ved Lillehammer skal bygges ned med motorvei. 

I stedet for å vise engasjement for den naturen han er satt til å passe, gyver Barth Eide løs på det folkelige engasjement som nettopp arbeider for å realisere intensjonene i Montreal-avtalen. 

Så beskylder han oss for å snike oss unna spørsmålet om hvordan vi skal sikre Norge kraft til fremtidig energiomstilling. Fagspesialister i og utenfor Motvind Norge utarbeidet for to år siden en rapport som viser at vi kan få mer enn nok strøm uten mer vindkraft hvis energipolitikken innrettes annerledes og klokere. 

Norge ser ut til å gå mot effektunderskudd mot 2030. Heller enn å satse på ustabil vindkraft, burde vi legge om strømbruken slik at oppvarming - som står for mesteparten av strømbruken i Norge, kommer fra bergvarme, sjø og luft i stedet for fra verdifull strøm. Store mengder strøm kan dermed frigjøres til andre viktige formål. 27 organisasjoner krevde i fjor en langt større innsats for enøk i bygg. Men regjeringen virker fullstendig handlingslammet. 

I tillegg har regjeringen gjennom å øke grunnrenteskatten for vannkrafta satt større oppgradering og modernisering av vår eldre vannkraftverk på vent. Det kunne ha gitt nesten like mye kraft som hele vindkraftutbyggingen til nå – uten – eller med helt marginale naturinngrep. Regjeringen fører ikke en energipolitikk verken for natur, vanlige folk eller næringsliv. Det ser vi på velgeroppslutningen. Når skal regjeringen og Barth Eide koble seg til virkeligheten? 

I 1972 fikk Norge verdens første Miljøverndepartement, med botanikeren Olav Gjærevoll som statsråd. I 2014 endret Solberg-regjeringen departementet til Klima- og miljødepartementet, og «vern» forsvant fra departementets navn. Utviklingen under Barth Eide tilsier at departementet burde deles, slik at vi igjen får et Miljøverndepartement. Så kunne det få en statsråd som virkelig er opptatt av å verne miljøet mot mer nedbygging. Og som dessuten forstår at rasering av natur ikke er svaret på verken å bremse eller stoppe klimaendringene. 

Nok er for lengst nok! 

Kronikkforfatter John Fiskvik er leder av Motvind Norge

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også