Utbygging på industritomter, flere arbeidsplasser og større inntekter til kommunene er noe av det som skal til for at folk aksepterer vindkraftutbygging i sin hjemkommune.

Vindkraft på land er en omdiskutert kraftform i Norge. En ny NHO-undersøkelse viser likevel at så mange som to av tre kan akseptere vindkraft i egen kommune, riktignok på noen betingelser.

– Det er interessante funn. Vindkraft på land er en vanskelig sak, men bildet er kanskje mer sammensatt enn vi har trodd, sier administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid i en pressemelding. 

Våren 2023 spurte NHO 2294 personer om hva som skal til for at de skal akseptere vindkraft i egen kommune. De kunne krysse av på tre svaralternativ. 18 prosent svarte «Ikke noe som kan få meg til å akseptere vindkraft i min kommune», 13 prosent svarte «Vet ikke». 1 prosent svarte «Annet». Mens 68 prosent krysset av på et eller flere av alternativer, som gir følgende fordeling: 

• «Vindmøller på allerede utbygde industritomter» 33 prosent
• «Mer inntekt til kommunen» 30 prosent
• «Flere arbeidsplasser i kommunen» 26 prosent
• «Ikke for store vindmøller» 20 prosent

Riktignok svarte kun én prosent at de ikke hadde noen problemer med å akseptere vindkraft i hjemkommunen.

– Vi trenger vindkraft på land for å sikre rimelige strømpriser, arbeidsplasser og for å nå klimamålene. Men for å få lokal aksept må vi se på hva som skal til for å få folk med. Dette er en interessant pekepinn, sier Almlid.

79 prosent er helt eller delvis enig i at vi må øke produksjonen av fornybar energi i Norge. Av kraftformer folk mener er viktigst å satse på for å få nok kraft det nærmeste tiåret, er vannkraft mest populært (50 prosent), solenergi (40 prosent) og havvind (34 prosent).

Segmentet over 60 år er mest skeptisk til vindmøller på land, mens Møre og Romsdal er den mest skeptiske landsdelen.