KRONIKK: Dette er en kronikk skrevet av en ekstern bidragsyter.

Gunnar Birkeland i Source Galileo fremsetter 11. mai i Energiwatch den noe pussige påstanden om at Nasjonalt eksportråd slår bein under internasjonalt samarbeid. Bakgrunnen er at Rådet ikke har ført opp Italia på listen over forslag til prioriterte land for en havvindsatsing. 

Nasjonalt eksportråd ble opprettet for å styrke eksportinnsatsen da Norge trenger å øke eksporten utenom olje og gass. Rådet er et rådgivende organ for næringsministeren og leverte sist oktober et forslag til havvind som strategisk satsingsområde for økt eksport. Dette skjedde etter grundige innspillsrunder og en omfattende dialog med næringen. Det er næringsministeren som beslutter en eksportsatsing og virkemiddelapparatet som gjennomfører. Nasjonalt eksportråd har ingen operasjonell rolle etter at vi har avlevert vår anbefaling. 

Utgangspunktet for en eksportsatsing på havvind er behovet for å gjøre mye mer for å fremme norsk industris eksport. Det satses enormt på havvind over hele kloden. EU har for eksempel en målsetting om 300 GW installert kapasitet innen 2050. Virkemiddelaktører som Norwep og Innovasjon Norge har trappet opp satsingen på havvind og mange klynger, som den Birkeland representerer, er aktive i å bistå bedriftene ut. 

Samtidig må mye mer gjøres og mange av våre konkurrentland ligger flere hestehoder foran oss. Derfor var Rådets viktigste forslag en anbefaling om å tilføre Innovasjon Norge og Norwep midler til å trappe opp tilstedeværelse og innsats ute. Rådet påpekte samtidig at det må gjøres fortløpende prioriteringer av det konkrete målbildet, noe som må gjøres av virkemiddelaktørene i tett samarbeid med næringen selv. Rådet pekte spesielt på Europa og særlig Nordsjøbassenget. 

Det at innsatsen på noen markeder løftes betyr selvsagt ikke at det ikke skal jobbes målbevisst mot land som Italia. Så må næringen, klynger og virkemiddelapparatet jobbe tett sammen for å få til den eksportsatsingen vi så sårt trenger.