KRONIKK: Dette er en kronikk skrevet av en ekstern bidragsyter.

Regjeringen har en ambisjon om at Norge skal bli en ledende nasjon innenfor havvind, med en industri som utvikler og bygger kraftløsninger i toppklasse. Norges Eksportråd setter standarden for hvem Norge skal samarbeide med, men ser ut til å ha oversett det som burde vært en av våre mest åpenbare partnere. 

Vi trenger et mer fleksibelt organ skal vi drive norsk innovasjon fremover.

Denne uken er Italias president, Sergio Mattarella, på besøk i Norge. På programmet står blant annet et forsknings- og næringslivsarrangement på NTNU i Trondheim. Her vil italienske og norske aktører diskutere samarbeidsmuligheter innen energiomstilling. Her burde selvsagt det gode samarbeidet innen havvind vært løftet frem.

For i likhet med Norge er Italia på listen over de ti mest attraktive markedene for flytende havvind i verden. Italia har tretti ganger flere innmeldte havvindprosjekter enn Norge, men likevel er ikke Italia på listen over verken Eksportrådets anbefalinger eller Innovasjon Norges havvindsatsing i Europa. Mye tyder altså på at rådet verken møtes ofte nok eller har fleksibiliteten til å møte dagens utviklingstakt. 

Fordi Eksportrådet ikke anbefaler Italia som en samarbeidsnasjon, er det heller ikke midler eller insentiver å hente fra Innovasjon Norge eller andre. Det gjør at mange fortviler. 

Italienske myndigheter er investerte i samarbeidet, den norske ambassaden og Norway House i Italia er klare, og industrien i Norge er allerede godt involvert i landet. Blant annet har norske Odfjell Oceanwind og Moreld Ocean Wind konkrete planer om å være med på å bygge flytende havvindturbiner i Sør-Italia. 

Alt ligger med andre ord til rette for et klokt og godt samarbeid – bortsett fra et fleksibelt nok organ som evner å gripe muligheten.

Italia er et av Europas hurtigst voksende havvindmarkeder, men er allerede modent og av stort volum. Landet har lenge slitt med stort kraftunderskudd, og er svært avhengig av russisk gass. Nå planlegges det for store havvindparker, hvor en stor del også vil være flytende havvind. 

Det største hinderet den norske industrien møter i dag er ironisk nok staten selv. De som sier at Norge skal bli verdensledende har ikke rammeverket på plass til å bygge ut en enslig turbin. Og innen Norge skal begynne på utviklingen av sitt første prosjekt, har Italia startet på fem. Italia har altså fått konsesjonsordningen på plass, noe som foreløpig uteblir i Norge. 

Tradisjonelt sett har Norge og Italia hatt et langt og godt samarbeid, spesielt innen olje og gass. Samtidig er vi ulike på flere områder, blant annet i leverandørkjeden, hvor vi kunne lært av hverandre og sammen funnet de beste løsningene. Akkurat slik et internasjonalt samarbeid burde fungere. 

Pilotprosjektene for havvind som Norge skal i gang med skal være et utstillingsvindu for norsk teknologi. Sentralt i dette arbeidet er å finne løsninger som lar seg eksportere internasjonalt og gjøre Norge til en ledernasjon innen havvind. 

Å hindre det som kan være et av de viktigste samarbeidene for denne utviklingen er ikke mindre enn skandaløst. Det samme er det å overlate disse beslutningene til et råd heller enn industrien som skal utvikle og bygge Norges neste eksporteventyr.