Verdens første «klimatoll» og store endringer i kvotehandelen er vedtatt av EU-landene. Også Norge omfattes av endringene som skal sikre raskere klimakutt.

Avstemningene skjedde på et møte for EUs landbruksministre i Luxembourg tirsdag, ifølge nyhetsbyrået TT.

Dermed vil klimareformen tre i kraft. Den ble vedtatt av EU-parlamentet i forrige uke.

Reformen vil føre til at mengden klimakvoter i markedet blir raskere redusert. Gratiskvoter skal fases ut innen 2034, skriver Reuters. Også aktører i skipsfarten må kjøpe utslippskvoter etter 2024.

Grensejustering

Til gjengjeld skal europeisk næringsliv skjermes med en ordning som ofte beskrives som en klimatoll. Den såkalte grensejusteringsmekanismen CBAM skal innføres for en rekke store næringer fra 2026.

Ordningen blir den første i sitt slag i verden. Målet er å unngå at europeiske bedrifter utkonkurreres av bedrifter i land med mindre strenge regler for klimautslipp.

Samtidig vil EU opprette et nytt fond med nærmere 90 milliarder euro i midler som skal hjelpe forbrukere som påvirkes av endringene i kvotesystemet.

Konsekvenser for Norge

Norge deltar i EUs system for handel med klimakvoter, ETS. Reformen får derfor store konsekvenser også for norsk næringsliv.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sa til NTB i forrige uke at det er bra at næringslivet både i EU og Norge nå vet hva de har å forholde seg til.

Siden Norge deltar i kvotehandelen, vil ikke klimatoll bli ilagt norske produkter. I stedet kan CBAM bli innført også i Norge.

I Norge har både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene vært opptatt av at «grensejusteringen» må på plass før gratis klimakvoter forsvinner, ifølge Eide.

Raskere utslippskutt

De nye tiltakene og endringene er en del av EUs store klimapakke «Fit for 55». Et overordnet mål er å redusere EUs klimautslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.

Endringene i kvotesystemet ETS vil bli et viktig verktøy for å få utslippene ned. Utslippene fra sektorer som omfattes av kvotehandelen, skal kuttes med 62 prosent, sammenlignet med nivået i 2005, innen 2030.

24 av EUs 27 medlemsland stemte tirsdag for reformen av kvotehandelen. Polen og Ungarn stemte mot, mens Belgia og Bulgaria avsto.

Regjeringen i Polen mener EU har satt urealistiske klimamål og at kvotehandelen legger for store byrder på næringslivet.