I 15 år har Harstad-mannen Marius Heide hatt jobb i Statoil og Equinor som petroleumsingeniør. 31. mai var hans siste arbeidsdag i energiselskapet.

Heide kunngjorde først sin avgang, med begrunnelse, via en video publisert på sin egen Facebook-side. Der forklarer Heide at han over flere år har forsøkt å få Equinor med på å snu fokuset mot mer bærekraftige energiløsninger, foran å nærmest bare fokusere på å bore brønner for olje og gass. 

– Dette gjør jeg for at jeg føler at selskapet ikke gjør nok for å omstille seg vekk fra olje og gass, sier Heide i videoen, og legger til at han kommer til å savne kollegene. 

Samtidig sier Heide at Equinor nå mister en av sine fremste eksperter innen energibruk og klimagassutslipp. 

– Burde det ikke heller være slik at miljøengasjerte mennesker kom til selskapet, istedet for å forlate det? spør ingeniøren retorisk. 

Equinor svarer på kritikken mot slutten av artikkelen.

Konkrete tiltak

Heide mener det blir enklere å nå målene i Paris-avtalen, dersom selskap som Equinor og Norge viser en tydeligere vei for land som India og Kina, som står for store utslipp. 

– Equinor og Norge har kompetansen og masse inntekter fra olje og gass. Samtidig fikk Equinor et resultat etter skatt på 250 milliarder kroner som følge av energikrisen i Europa. Det som likevel ble prioritert var aksjeutbytte, og ikke en kraftig satsing på fornybar energi, som kunne hjulpet Europa.

Overfor EnergiWatch drar Heide fram konkrete eksempler der Equinor burde ha gått inn og satset hardere. 

• Trollvind burde vært prioritert ut fra et mer langsiktig perspektiv, som vil gi gevinst i framtida.
• Endre holdninger fra økonomisk nåverdi, til å tenke langsiktighet der klimautslipp får et større fokus i beslutningsprosessene.
• Satsing på alternative energiprosjekter ved å inngå partnerskap med selskaper og land med eksisterende kompetanse. Blant annet atomkraft.
• Utvide bruken av en klimakalkulator Heide har vært med på å utvikle.

– Beskjeden om at Trollvind-prosjektet var lagt på is, tok jeg ganske tungt. Jeg hadde allerede tatt avgjørelsen om å si opp, men jeg kjente likevel på at den avgjørelsen var feil, sier Heide til EnergiWatch. 

Klimakalkulator

Heide har selv vært sentral i å utvikle en klimakalkulator for Equinor siden 2019. Kalkulatoren er implementert på alle Equinors installasjoner på norsk sokkel, og brukes til å rapportere og vurdere klimagassutslipp. Ifølge Heide har denne kalkulatoren bidratt til at man har større kontroll enn for bare få år siden, men han har møtt motstand hos beslutningstakere. 

– Jeg har lyktes med noe, men jeg har samtidig følt på en stor frustrasjon, da jeg har forsøkt å få ledelsen til å se den strategiske verdien av å se på reduksjon av klimautslipp som en investering. 

Han ønsker at klimakalkulatoren skal benyttes som et verktøy når beslutninger om utbygginger av olje- og gassfelt skal tas. Ifølge Heide er fokuset på nåverdien av oljen- og gassen er for stort, og det langsiktige klimafokuset er altfor lavt. 

– Det er stort sett de tradisjonelle prosjektene som blir prioritert. Det handler om å lete mer, og bore flere brønner. Man vektlegger ikke resultatene som klimakalkulatoren gir når man skal ta beslutninger. 

For det tredje mener Heide at de store overskuddene selskapet sitter igjen med som følge av Ukraina-krigen, og energikrisen i Europa, burde vært pløyd tilbake i gode fornybarprosjekter på kontinentet. Deriblant investeringer i atomkraftprosjekter utenfor den norske grensa. 

– I Norge har vi ikke et stort nok miljø til å utvikle atomkraft. Vi har ikke hatt noen særlig politisk diskusjon om dette, og det vil ta for lang tid. Likevel vil man ha behov for kjernekraft, men det er bedre at landene hvor dette allerede er både akseptert og etablert, tar prosjektene videre. Her burde nok Equinor vært på banen og blitt en partner. 

– For dårlig på posisjonering

Petroleumsingeniøren erkjenner at olje- og gass har en stor verdi for både Norge, Equinor og de andre selskapene som opererer på norsk sokkel. Men han mener man må fokusere mer på hva som skal skape verdiene fra 2030 og utover. 

– Jeg tør ikke spå hva som kommer til å skje med etterspørselen av olje- og gass i Europa utover 2030. Akkurat nå er det veldig bra med gass, og jeg synes det er fint at man eksporterer så mye som mulig. Men hvordan ser det ut etter 2035? 

Han mener man er for dårlig til å posisjonere seg for framtida, og drar igjen fram havvind som et av flere områder hvor Norge har flere fortrinn som man ikke ser ut til å benytte seg av. 

– Hvis ikke Norge får ut fingeren, stikker kanskje andre land av med den kompetansen vi burde hatt. 

Solid utslippsreduksjon

Men én ting er Marius Heide tydelig på; I Equinor snakkes det for lite om hva man skal gjøre mindre av i framtida. Prognosene for norsk sokkel går bratt nedover, ifølge ham. Dette helt uavhengig av klimakrise. 

– De ikke-fornybare ressursene på norsk sokkel vil ta slutt. Vi vet at det går mot slutten. Mange prosjekter er i halefasen, og det er høye utslipp per fat som produseres. Her er det et mulighetsrom for Equinor. Man kan stenge ned energikrevende utstyr på installasjonene, og akseptere redusert produksjon, samtidig som man får en solid reduksjon av utslipp. Da blir det også mindre behov for å produsere strøm, og elektrifisere sokkelen. 

Equinor investerer i fornybar energi

Rikke Høistad Sjøberg er talsperson for Equinors finansielle kommunikasjon. Hun sier at hun ønsker Heide lykke til videre, og håper han finner mulighetene han ønsker seg. Samtidig sier hun at Equinor er godt i gang med en omstilling, men at dette er et omfattende og krevende arbeid. 

– Vi har investert over 45 milliarder kroner i fornybar energi så langt, og vil investere ytterligere 230 milliarder innen 2026. Innen 2030 forventer vi at mer enn halvparten av Equinors investeringer vil gå til fornybar energi og lavkarbon-verdikjeder, som karbonlagring og hydrogen, sier Sjøberg.

Hun forteller at ved alle investeringer i nye olje- og gassfelt er informasjon om klimagassututslippene feltet vil ha og hva som er effekten på Equinors plan for å nå netto null i 2050 en del av beslutningsgrunnlaget. 

– God informasjon og beregninger av utslipp på feltene i drift er viktig for gode beslutninger og valg av riktige tiltak for å redusere utslipp.