Statsminister Jonas Gahr Støre har budskapet klart når han onsdag møter Tysklands Olaf Scholz: Norge skal fortsette å levere store mengder gass til Europa.

Støre ankom Berlin med et forsinket fly onsdag formiddag etter lange forhandlingsrunder om statsbudsjettet for neste år.

Der fikk budsjettpartner SV gjennomslag for å utsette 26. konsesjonsrunde ut 2025 – til store protester fra industrien.

– Det har ingen betydning for norsk gasseksport, slår Støre fast.

– Vi kommer til å ha stor aktivitet på norsk sokkel, sier han med henvisning til oljeskattepakken fra 2020 og leting i såkalte modne områder.

Pumper på

Støre fikk onsdag omvisning på en Siemens-fabrikk midt i hjertet av Berlin hvor det produseres gassturbiner. Disse turbinene skal på sikt kunne brukes til å forbrenne hydrogen.

Tyskland er en av Europas desidert største gassforbrukere og ble hardt rammet da Russland kuttet tilførselen tidligere i år.

Siden den gang har Norge økt gasseksporten til Europa med nærmere 10 prosent.

– Vi skal gjøre det vi kan for å opprettholde et høyt nivå fremover, sier Støre til NTB.

– Er det noe du kan love Scholz når dere møtes i dag?

– Det er vårt mål. Vi skal klare det i årene som ligger foran oss, sier Støre.

Når toppen i 2030

Selv om pumpene nå går for fullt i Norge, er Tyskland og andre europeiske land på desperat jakt etter andre energikilder.

Tyskland ser for seg at gassforbruket kommer til å nå toppen i 2030 for deretter å erstattes av blant annet hydrogen.

Støre har en klar marsjordre til olje- og gassnæringen:

– Dette er et tydelig signal til norsk industri og næringsliv om at de må få opp øynene for hydrogenets betydning og mulighetene Norge har der.

– Forbruket av olje og gass kommer til å gå ned i verden, og i Europa. Det vet vi, og det venter vi. Gassen har en ekstra mulighet hvis vi klarer å fange og lagre CO2, sier Støre.

– Her er Tyskland vår fremste samarbeidspartner, legger han til.

Etterlyser en plan

Såkalt blått hydrogen produseres på naturgass med CO2-håndtering i form av fangst og lagring, det som ofte kalles CCS. Grønt hydrogen produseres på fornybare energikilder som strøm og vann.

Nils Røkke, direktør for bærekraft ved Sintef, etterlyser en konkret plan for hvordan Norge skal legge om energieksporten til nullutslippsløsninger.

– Det er på tide å tenke lenger enn nesetippen vår og kun på naturgasseksport, og heller begynne å tenke på å eksportere produkter som fremmer målsettingen i Europa og Norge for utslippsreduksjoner. Her er CCS og hydrogen veldig viktig, sier Røkke.

Og det haster.

– 2030 er kun sju år til, så den omleggingen må skje mye raskere enn diskusjonen vi har nå legger opp til, legger han til.

Ikke et brått skifte

Støre vedgår at både regjeringen og industrien må få fart i overgangen til andre energikilder som blått hydrogen, havvind og solkraft.

Men det kommer ikke til å skje på et blunk.

– Vi kommer til å ha god aktivitet på norsk sokkel utover 2020-tallet, og fra midten av 2020-tallet kommer havvindsatsingen inn. Så vi skal klare å gjøre dette som en overgang.

– Det kommer ikke et brått skifte i 2030, men utover mot 2050 er det fornybare energikilder uten utslipp vi må satse på.

(©NTB)