20. september la Olje- og energidepartementet frem en oppdatert differansekontrakt for havvindområdet Sørlige Nordsjø II. De ba samtidig om innspill i en høring med frist frem 29. september.

Høringsinnspillene ble ikke offentliggjort, og Equinor vil hemmeligholde sine innspill. Det begrunner de med at innspillene de har kommet med er av kommersiell karakter som de ikke vil dele med sine konkurrenter.

EnergiWatch har nå fått tilgang til flere av høringsinnspillene. 

Der kommer det blant annet frem at konsortiet bestående av Shell, Lyse og Eviny ber om at den nedre grensen for utbetaling av støtte fra differansekontrakten senkes fra dagens 5 øre/kWh til 0 øre/kWh:

«Vi mener videre at nedre grense for utbetaling fra CfD-ordningen ikke bør settes til 5 øre, men til 0 øre. Dette vil igjen reflektere behovet for støtte best, men likevel givindparken insentiv til å stanse produksjonen ved negative priser for slik å unngå å bidra til at en slik prisingssituasjon vedvarer.»

I differansekontrakten vises det til at minsteprisen er satt til 5 øre/kWh, og at havvindparken ikke skal få utbetalt differansen mellom strømprisen og kontraktsprisen dersom strømprisen er under 5 øre/kWh.

Bransjeorganisasjonen Offshore Norge er enig med havvindkonsortiet i sitt høringssvar:

«Det bør innføres kompensasjon også ved lave kraftpriser, det vil si priser mellom 0 og 5 øre/kWh. Det understrekes at det ikke skal være støtte ved negative priser, slik også EU regelverket stenger for. En kompensasjon ved lave kraftpriser vil redusere volumrisiko for utbygger og vil være viktig for å sikre inntektssiden. Det foreslås derfor at minsteprisen endres til 0 NOK-øre/kWh.»

Det samme er bransjeorganisasjonen Fornybar Norge:

«Fornybar Norge vil også påpeke at et grep myndighetene kan gjøre for å bedre risikoprofilen for utbygger, er å endre minstepris fra 5 øre/kwh til 0 øre/kwh i forbindelse med avregning. Antall timer med priser under 5øre/kwh er vanskelig å anslå, og grensen er strengere enn gjeldende EU-lovgivning. Prisgrensen virker også unødvendig da alle positive kraftpriser betyr at det er behov for kraften som produseres.»

En differansekontrakt innebærer at havvindparken får en fast pris for strømmen som produseres uavhengig av prisen i spotmarkedet. Ved lav strømpris betaler Staten mellomlegget mellom spotmarkedet og kontraktsprisen. Hvis derimot strømprisen er høyere enn kontraktsprisen, betaler havvindparken mellomlegget til Staten.