– Dette er en forenklet analyse, men den kan likevel gi noen viktige innsikter. Kraftprisen i Norge kan gå ned selv om det bygges hybride kabler til utlandet. Det er et spørsmål om hvordan man dimensjonerer kablene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en melding på NVEs nettsider.

Den utvidede analysen kommer i ettertid av NVE la frem en redegjørelse om ulike nettløsninger for Sørlige Nordsjø II fase 2 i mars, med et utgangspunkt i en utbygging på 1,4 GW. 

– I de to første utbyggingene av havvind i Norge vil all kraften gå til Norge gjennom radialer. Men ambisjonene for havvind i Norge er langt større. Det norske kraftsystemet vil neppe klare å ta imot så store mengder variabel kraft på en god måte. Det tilsier bygging av hybride kabler til andre land, sier Lund i meldingen.

Ser mot Tyskland og Storbritannia

NVE anslår at havvind-området Sørvest F, som de selv har identifisert som et mulig utbyggingsområde, kan bygges ut med en total produksjonskapasitet fra vindkraft på mellom 5,7 GW og 11,5 GW. 

Dette området omfatter Sørlige Nordsjø II. Potensiell utbygging er dermed betraktelig større enn 1,4 GW, som NVE tidligere har analysert for Sørlige Nordsjø II fase 2.

Den nye analysen legger til grunn virkningene av 7 GW i Sørvest F. 

Denne produksjonen kan knyttes til Norge med en radial eller med en hybrid som også går til utlandet. Hybridløsningen NVE har modellert har 3 x 1,4 GW overføringskapasitet til Norge og 2 x 1,4 GW kapasitet til henholdsvis Tyskland og Storbritannia.

Analysen viser at en slik utbygging av vindkraft til havs gir lavere kraftpriser i Norge, selv med en hybrid nettløsning med stor overføringskapasitet til hhv. Tyskland og Storbritannia, skriver energidirektoratet i notatet der analysearbeidet framgår. 

NVE legger til grunn at et stort volum havvind og tre store kabler mot Norge gjør at mye kraft vil flyte til Norge. 

«I en analyse av virkningene av hybridforbindelser er forholdet mellom overføringskapasitet og produksjonskapasiteten til vindkraftverkene avgjørende for hvor mye kraftflyt man får til Norge, og hvor mye mellomlandshandel man får på hybridforbindelsene. Dersom samlet overføringskapasitet på en eller flere hybridforbindelse(r) ikke overstiger produksjonskapasiteten til vindkraftverkene, vil mye kraftproduksjon presses mot Norge, selv i timer der kraftprisen i utlandet er høyere enn de norske. Tilsvarende vil større kapasitet mot Norge enn utlandet på hybridforbindelsen også presse mer kraft mot Norge, og dermed trekke kraftprisen ned ytterligere».

– Brukes med varsomhet

Analysen er forenklet blant annet fordi direktoratet ikke har justert antakelser om utvikling i forbruk eller nett. 

– Det er en forenklet analyse blant annet fordi vi har forutsatt at kraftforbruket ikke øker som følge av havvind-utbyggingen, og at det ikke bygges mer nett på land. Modellene vi har brukt i denne analysen har ikke detaljert modellering av vannkraft eller kraftnettet på land, skriver NVE-sjef Kjetil Lund i notatets forord. 

– Disse forenklingene gjør at resultatene i analysen må tolkes og brukes med varsomhet. Vi tror likevel at analysen inneholder noen innsikter som kan være interessante og relevante for videre vurdering av utvikling av havvind i Norge, legger han til. 

Ikke vurdert lønnsomhet

Dersom det skal legges til rette for kraftutveksling fra vindkraft til havs, er Sørlige Nordsjø et naturlig område å bygge hybride nettforbindelser mot utlandet, skriver NVE. 

Lund påpeker at valg av nettløsning vil være utslagsgivende.

– Lønnsomhet er en utfordring for havvind. Utbyggingskostnadene er høye. Det er svært vanskelig å si hvordan kostnader og inntekter vil utvikle seg på lang sikt. Våre analyser peker mot at lønnsomheten for samfunnet blir bedre med hybrider enn med radialer, sier han. 

NVE har imidlertid ikke vurdert lønnsomheten av selve havvind-utbyggingen i analysen som nå er gjort. 

«Vår forenklede analyse viser at kraftprisen i Norge vil reduseres både med en radial og hybrid nettløsning. Valg av nettløsning vil imidlertid slå ulikt ut for lønnsomheten for vindkraftverkene, netteier, forbrukere i Norge og andre kraftprodusenter. Valg av nettløsning vil påvirke oppnådd kraftpris for vindkraftverkene, flaskehalsinntekter, og produsent- og konsumentoverskudd. For hybride forbindelser vil teknisk dimensjonering og hvilket land løsningen tilknyttes kunne bety mye for hva som er beste løsning for samfunnet».