Norge står på startstreken til en storsatsing på havvind, og på nåværende tidspunkt er fokuset først og fremst rettet mot hva som må til for å komme i gang og hvor mye det vil koste i form av subsidier.

Mens alle andre tilsynelatende er fokusert på startstreken, er professor Petter Osmundsen også nysgjerrig på hva som vil skje på slutten. Han har analysert økonomien i havvindparker, og er bekymret for at myndighetene har glemt noe helt vesentlig når det gjelder hva som må gjøres når havvindparkenes levetid er over.

– Fjerning vil beløpe seg til en god del milliarder. Jeg kan ikke se at de har garantier i den størrelsesorden, sier Osmundsen til EnergiWatch.

Han frykter at Olje- og energidepartementet ikke har stilt nødvendige krav om garantier til havvindutbyggerne, og at det dermed blir staten som blir sittende igjen med regningen den dagen havvindturbinene skal fjernes.

I utlysningen til Sørlige Nordsjø II stilles det strenge krav til havvindaktørenes finansielle styrke. De må vise til at konsortiet samlet sett har en årlig omsetning på minst 40 milliarder kroner hvert år de siste tre årene. Dette kravet gjelder også forholdsmessig for hvert av selskapenes eierandel, noe som EnergiWatch tidligere har rapportert som en utfordring for noen av aktørene. Der åpnet imidlertid regjeringen for at kommunale eiere også kan regnes med.

Osmundsen mener det ikke trenger å være noen hjelp i at morselskapene har milliardomsetning med tanke på fjerning av vindturbiner. 

– Man må enten ha en bankgaranti eller en morselskapsgaranti, sier Osmundsen.

For det spiller ingen rolle om morselskapet har god økonomi, hvis havvindselskapet ikke har økonomi til å gjøre opp for seg.

Finansielt isolerte havvindselskaper

For å forstå hvorfor det kan være et reelt problem, må man forstå hvordan havvindprosjektene er organisert, og det har professor Osmundsen forsket på. 

Han er professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, og har skrevet flere forskningsartikler om økonomien i store havvindprosjekter med utgangspunkt i de store oljeselskapenes investeringsstrategier.

– Hovedpoenget er at i havvinden er hver utbygging organisert som et separat selskap uten morselskapsgaranti, sier Osmundsen.

I en av hans siste forskningsartikler, «Oil Company Investment in Offshore Windfarms: A Business Case»,har han sammen med kolleger studert økonomien i det bunnfaste havvindprosjektet Dogger Bank i Storbritannia. Det eies eies av av norske Equinor sammen med SSE Renewables og Vårgrønn.

I artikkelen har han og kollegaene analysert seg frem til at verdens største havvindprosjekt ikke er lønnsomt, og han tar for seg utfordringene knyttet til at oljeselskapene organiserer havvindparkene som såkalte Special Purpose Veichles (SPV).

SPV er en juridisk enhet som opprettes som et datterselskap av ett eller flere morselskap for å isolere finansiell risiko. Det gir en juridisk status som et selvstendig selskap som er beskyttet dersom ett eller flere av morselskapene går konkurs, men denne beskyttelsen går også andre veien fra datterselskapet til morselskapet. Dermed er morselskapet beskyttet hvis havvindselskapet går dårlig, og morselskapet trenger heller ikke å regne med datterselskapets gjeld i sine regnskaper.

– Da bruker man en egen regnskapsmetode som kalles egenkapitalmetoden. Den forutsetter at det ikke er noen kobling mellom selskapene, forklarer Osmundsen.

Dermed kan havvindprosjektene i stor grad gjeldsfinansieres, uten at gjelden dukker opp på oljeselskapets balanse.

Mener havvind kan være minst like usikkert som syklisk olje

Selv om det er likheter med offshore olje- og gassvirksomhet sammenlignet med offshore vind, er det også mange store forskjeller. Én av de er at oljebransjen er en syklisk bransje, og at det er noe selskapene tar høyde for. De vet at de må regne på store variasjoner i olje- og gassprisene, og at det kan komme lange perioder med lave priser. Da må oljeselskapene være godt kapitalisert for å håndtere svingningene i tillegg til de gigantiske investeringene.

Her har vindkraften, og da spesielt vindkraften på land, historisk sett blitt ansett som en trygg investering for pensjonsfond med lav risikovilje og aksept for lave marginer.

Osmundsen mener derimot at risikoen også kan være høy innen havvind, og at denne har vært underkommunisert. 

I utgangspunktet er risikoen lavere ettersom staten typisk garanteres er fast pris de første 15 årene av prosjektet. Forskning viser imidlertid at kostnadene også her er sykliske, og kombinasjonen av økende kostnader og låst salgspris kan være utfordrende for lønnsomheten. Spesielt når man kombinerer dette med veldig høy gjeldsprosent og økende rentenivå. 

– Oljeselskapene har ikke gjeld. Her har man 70-90 prosent gjeld. Oljeselskapene har store marginer, men her er det ikke marginer, sier Osmundsen.

Han legger til at norske myndigheter har vært bevisst på problemstillingen da de lagde reglene og betingelsene for oljebransjen, og at det har sikret Norge mot oljeskandaler av typen som har rammet flere oljerike utviklingsland.

– Utviklingsland har opplevd problemer med SPV-konstruksjoner knyttet til fjerning av petroleumsinnretninger, sier Osmundsen.

Han forklarer fremgangsmåten:

– Et oljeselskap har et felt som er kommet i halefasen, og selger feltet til et hedge-fond. Fondet setter så opp et SPV-selskap med veldig mye gjeld. De produserer en del mer petroleum, og slår deretter selskapet konkurs, sier Osmundsen.

Fjerningsforpliktelse i oljen, men ikke i havvinden

For å sikre Norge og staten mot slik virksomhet på norsk sokkel, krevde og krever den norske petroleumsforvaltningen at selgende selskap ikke kan kvitte seg med fjerningsforpliktelsen.

Dette kravet har ikke norske myndigheter tatt med inn i havvindsatsingen, ifølge professoren. 

– Innen havvind, derimot, har man en SPV-konstruksjon helt fra start, sier Osmundsen.

Professoren viser til punkt seks i utlysningsdokumentet for Sørlige Nordsjø II. Der står det følgende:

Søkeren som vinner auksjonen skal så raskt som mulig, og senest fire uker etter avsluttet auksjon:

• A) Opprette et eget foretak (tiltakshaver) etter havenergilova § 3-5, dersom søker ikke er eller har dannet eget foretak på auksjonstidspunktet. Oppfyllelsen av kravet til eget foretak er en forutsetning for tildeling av prosjektområde og inngåelse av differansekontrakten.
• B) Inngå en differansekontrakt med staten basert på vedlegg 6 Avtale omdifferansekontrakt. Differansekontrakten fastsettes av departementet og vil ikke væregjenstand for forhandling.
• C) Stille garantier for oppfyllelse av differansekontrakten som nærmere angitt i differansekontrakten.

– Slik jeg tolker punktet er det en garanti som skal stilles for å sikre at vinneren ikke utsetter, men faktisk bygger ut og produserer, sier Osmundsen.

Han påpeker at fjerning eller dekommisjonering ikke er nevnt. Så langt han kan se, finnes det rett og slett ikke noe krav om at det stilles reelle garantier for å dekke kostnader knyttet til fjerning av havvindturbinene.

– Hvis det ikke finnes noen garantier, så må Stortinget vite det. De må vite hva de er med på, og det vet de ikke nå, sier Osmundsen.

OED viser til differansekontrakten

EnergiWatch har spurt Olje- og energidepartementet om det er korrekt at det ikke stilles krav om morselskapsgaranti for fjerning av havvindturbinene.

Stine Grimsrud er senior kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet. I skriftlige svar til EnergiWatch viser hun til at utlysningsdokumentet omtaler dette i punkt C, og at kravene blir satt i differansekontrakten.

– I utlysningsdokumentene til Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord står det at det vil bli stilt krav om garantier i differansekontrakten. Her vil det blant annet bli stilt krav til garantistene om finansiell soliditet som sikkerhet for statens eventuelle krav etter differansekontrakten. Øvrige vilkår og krav til garantiene vil fremgå av differansekontrakten, sier Grimsrud.

Hun viser også til at det er mulig å stille krav om garanti for fjerning i havenergiloven.

– Departementet har også hjemmel i havenergilova § 10-3 til å kreve at konsesjonæren stiller garanti ved tildeling av konsesjon, eller på et senere tidspunkt, sier Grimsrud.

På spørsmål om OED har sikret seg mot eventuelt videresalg av havvindprosjektet, trekker Grimsrud frem at dette er regulert.

– Etter havenergilovforskrifta § 2d femte ledd kan ikke eneretten til et prosjektområde overdras uten departementets samtykke. Tilsvarende gjelder ved overdragelse av eierinteresser i selskapet som er tildelt prosjektområdet. Overdragelser vil i tillegg være regulert i differansekontrakten, hvor det vil kunne stilles krav om forhåndssamtykke fra departementet, skriver OED i en epost til EnergiWatch.

For sent å komme etterpå

Professor Osmundsen er ikke fornøyd med svarene fra departementet. Han viser til at det i utlysningen stilles krav om garantier, men at det ikke dreier seg om fjerningskostnader.

Professoren har fått et utkast til differansekontrakt, og den har også EnergiWatch sett. Der står det ingenting om fjerning eller dekommisjonering av turbiner.

Samtidig må det presiseres at denne differansekontrakten ikke er den endelige utgaven:

«Departementet gjør oppmerksom på at utkastet er utarbeidet med utgangspunkt i Prop. 93 S (2022-2023), og at eventuelle endringer som følge av behandlingen av proposisjonen i Stortinget vil innarbeides i etterkant av stortingsvedtaket.»

Osmundsen påpeker at i punkt 10.4 i differansekontrakten står det følgende: 

«Både bankgarantien og morselskapsgarantien skal være i kraft frem til 12 Måneder etter fristen for Ferdigstillelse i henhold til Fremdriftsplanen.»

– Dette er garantier knyttet til utbygging, ikke fjerning. Alt fokus er på å få gjennomført utbyggingen, der er ingen garantier på fjerningstidspunktet.

Uansett mener Osmundsen at det ikke holder å vise til det er mulig å stille krav på et senere tidspunkt.

– De har hjemmel i Havenergilova, men det virker ikke som de benytter den, sier Osmundsen.

Osmundsen, som har jobbet mye med regulering, forklarer at det både i forhold til forutsigbarhet og effektivitet er dette krav som bør settes i forkant. For det har økonomisk konsekvens for de som legger inn bud på Sørlige Nordsjø II, og det blir vanskelig å komme med dette i etterkant hvis havvindprosjektene som finansielt isolerte SPV-selskap plutselig ilegges en stor ekstrakostnad i milliardklassen. 

– De burde forstå at de ikke kan stille dette i etterkant. Når du legger inn et anbud må du ha sikkerhet i disse tingene, sier Osmundsen.

Løsningsvalget påvirker fjerningskostnaden

EnergiWatch påpeker at første fase av Sørlige Nordsjø II ikke anses som lønnsomt uten subsidier, og at et krav om å sette til side penger for fjerningskostnadene allerede nå, i praksis bare blir en økning av statens kostnader. Professoren er klar på at dette likevel må gjøres nå.

– Måten du bygger ut og en vindpark på vil påvirkes av fjerningskostnaden. Det må være samme aktør som står for hele verdikjeden. De kan gjennom sitt design og vedlikehold påvirke fjerningskostnaden, sier Osmundsen.

Han mener også at det bør kreves at solidaransvar, det vil si at alle selskapene i konsortiet er medansvarlig for at fjerningskostnaden dekkes opp.

– De bør enten sikre garantier for de som kjøper seg inn eller at du legger på krav om at den som eventuelt selger seg ut fortsatt skal stå for fjerningsansvaret, sier Osmundsen.

Stor ekstrakostnad om 15-35 år

Stortinget har nå vedtatt å gi regjeringen en fullmakt om å inngå en tosidig differansekontrakt for Sørlige Nordsjø II, men der står det heller ingen ting om fjerningskostnader eller krav om morselskapsgaranti for å sikre at havvindprosjektet har penger til å fjerne de bunnmonterte turbinene når prosjektets levetid er over.

Osmundsen slår derfor fast at det bare er spørsmål om tid før staten må plukke opp en stor ekstraregning i milliardklassen.

– Det er 15-35 år frem i tid, men det vet vi lite om i dag, sier Osmundsen.

Det vet heller ikke politikerne på Stortinget, og han synes også det er urovekkende at de tilsynelatende ikke vet om denne ekstrakostnadene når de nå går inn for prosjektet.

– Jeg tror ikke de vet at det ikke er noe sikring for fjerning, sier Osmundsen.

Den norske ordningen for havvind skiller seg også fra den svenske. I deres lovverk stilles det krav til garantier for fjerningsutgifter. 

Han tror ikke at det er godt nok at selskapene bak konsortiene er bunnsolide selskaper så lenge havvindprosjektene organiseres som SPV-selskaper. For hvis det skulle vise seg at havvinden ikke blir lønnsom, vil det ikke være penger nok i de finansielt isolerte datterselskapene til å betale for turbinfjerningen.

– Høy gjeld og svak lønnsomhet tilsier svake garantier for fjerning av havvindturbiner på Sørlige Nordsjø II, sier Osmundsen til EnergiWatch.