ÅLESUND (EnergiWatch): I september i fjor forsøkte en mann i 60-årene å manipulere det elektriske anlegget ved en trafostasjon tilhørende nettselskapet BKK sentralt i Bergen. Mannen forklarte i tingretten at han ikke var fornøyd med sikkerhetsopplæringen hos BKK, og at han ønsket å skape oppmerksomhet rundt problemstillingen. 

Under Nettkonferansen i Ålesund presenterer Therese Moe, seksjonssjef nettsentral i BKK, hva man kan lære fra innsider-hendelsen.

– Jeg skal være ærlig. Dette var en krevende sak for alle ansatte i BKK, sier Moe fra scenen.

– Det var en av våre ansatte, altså en såkalt innsider-hendelse. Jeg kommer ikke til å gå inn på hva som skjedde, men personen ble dømt for sin handling og er ikke lenger ansatt i BKK, fortsetter hun.

Hun mener det er viktig for alle nettselskaper med det samfunnsansvaret man har, at man gjør sitt for å unngå slike hendelser.

– Samfunnet skal være trygg på at vi jobber hver dag for å sikre strømforsyningen til alle våre kunder, og spesielt til kritisk infrastruktur, som Haukeland, Mongstad og Kolsnes, sier Moe.

– Krevende for meg som leder

Sikkerhet rundt strømforsyningen har fått større oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt etter bombingen av kraftnettet i Ukraina og sprengingen av gassrørledningen Nord Stream. På Vestlandet meldte en bekymret befolkning inn masse drone-observasjoner til politiet. 

– Det ble funnet droner nær våre installasjoner som ikke er til salgs i vesten. Jeg som leder for driftsentral var i dialog med politiet flere ganger etter droneaktivitet nær vår sentral, sier Moe.

– På grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen drev vi med sikring av egne anlegg. Det var også synlig nærvær av politi og forsvaret ved olje- og gass-installasjoner. Dette var altså bakteppet da hendelsen skjedde. Da er det ikke så rart at publikum reagerte på at politiet var inne på et nettanlegg, forteller Moe.

Likevel var de ikke forberedt på det medietrykket som kom etter hendelsen, som vakte interesse nasjonalt og internasjonalt.

– Det var krevende for meg som leder, som skulle trygge mine medarbeidere og gi informasjon, uten å egentlig vite så veldig mye, da det tross alt var en pågående etterforskning, sier Moe.

Fant forbedringspunkter

Moe beskriver at de opplevde en del usikkerhet i organisasjonen. Man var redd for et eksternt angrep på Bergen, men samtidig begynte man å skue litt på sine medkollegaer.

– Var det noen internt som hadde gjort noe her? Etter hvert som denne saken utviklet seg, og personen tilsto, så skrev media såpass mye, at jeg tror de fleste av oss begynte å skjønne hvem det var som stod bak, forteller hun.

Moe måtte være medkollega samtidig som hun kjente på følelsene rundt at angrepet kom innenfra.

– Hvorfor har denne personen gjort det han gjorde? Hva var det som utløste det? Og hvorfor gikk personen så langt? Denne saken er selvfølgelig tragisk for alle som var involvert. Samtidig så må vi tørre å lære noe av hendelsen, sier Moe.

BKK har evaluert hendelsen - både håndtering av beredskapssituasjonen, og hva som egentlig skjedde. Der fant de bedringspunkter angående håndteringen av situasjonen som de tar meg seg inn i videre beredskapsarbeid.

– Det ble også utført en undersøkelse av internrevisjonen. For å se på hva vi kan lære, og hvordan vi kan reagere på signalene i en tidlig fase. Her kom det frem en god del læringspunkter, sier Moe.

– I vårt tilfelle var det nok misnøye og behov for anerkjennelse som lå bak. Jeg tenker det er viktig å være bevisst på at vår bransje forstår at vi stort sett består av et gjennomsnitt av befolkningen. I vårt nettselskap er vi 550 ansatte. Det er helt sannsynlig at en eller flere av oss er tilbøyelig til å gjøre noe man ikke burde gjøre, sier Moe.

Moe nevner flere eksempler til hvorfor noen blir innsidere, inkludert psykisk helse, rusproblemer, pengeproblemer, og endringer i familiesituasjon som utroskap, skilsmisser, eller sykdom i familien. 

– Vi må også tørre å snakke om endringer i arbeidslivet. Vi gjennomfører flere omorganiseringer. Det kan oppstå usikkerhet rundt sin egen arbeidsoppgave, man kan føle seg oversett, og det er stor endringstakt i samfunnet. 

Moe trekker frem at kraftbransjen i dag består av veldig mange personer som har lang fartstid i bransjen og har et sterkt eierskap til nettet. 

– Når jeg utfordrer dette med endring på hvordan man bygger det, drifter det, og vedlikeholder nettet, så kan det nok oppleves vanskelig og utfordrende for en del personer.

– Ikke unik for vårt selskap

På spørsmål om hva det viktigste Moe har lært fra hendelsen, svarer hun:

– Det viktigste jeg har lært i den rollen jeg har, er å være en god leder og tydelig leder, og å være tett på sine egne ansatte. Greier du å se dine egne ansatte? Er det rom nok til at medkollegaer kan ta kontakt med sin leder om man er bekymret for sin kollega? Greier man å registrere endring hos sine ansatte og være obs på røde flagg? Og når man har den opplevelsen, tør man å ta det vanskelige i samtalen, ikke bare vente til at vi har en medarbeidssamtale? forteller Moe.

Når man er veldig bekymret, så bør man tørre å ta en sikkerhetssamtale, understreker Moe, gjerne i samarbeid med andre. Man må tørre å spørre om hjelp. 

Hun understreker at BKK har innført tekniske tiltak som overvåkning, som kan hjelpe med å fjerne mistanke, men mener at det er ikke nok.

– Jeg er leder for en klasse 3-sentral. Vi skal jo bakgrunnsjekke alle de som har tilgang på sentralen og jobber hos meg. Men det gjør vi én gang. Så da er det kanskje ansatte som ikke har vært bakgrunnsjekket på 30 år, sier Moe.

– Denne hendelsen skjedde hos oss. Og den er vond. Men dessverre tror jeg ikke at denne hendelsen er unik for vårt selskap, eller for vår bransje. Så min oppfordring er at alle tar med sin egen innsiderisiko inn i sitt eget risikobilde, sier hun.