Torsdag presenterte Statnett sin nye systemutviklingsplan på den årlige høstkonferansen. 

– Denne planen er vårt bidrag til å redde planeten og sikre et velferdssamfunn fremover. Intet mindre. Den legger en plan frem mot 2040, frem til et målnett som skal være med på å elektrifisere Norge, hvor vi skal legge grunnlag for ny og eksisterende grønn industri, og hvor vi skal bidra til å nå klimamålene i 2050, sier Hilde Tonne, konsernsjef i Statnett.

De legger til grunn nesten en dobling av kraftforbruket frem mot 2050.

– Vi legger til grunn at vi øker fornybarproduksjon i Norge, slik at det matches med det vi investerer i nett. Vi får det forbruket vi legger til rette for, sier Tonne.

Statnett skal investere rundt 100-150 milliarder norske kroner de neste 10 årene. 

– Det er klart det er mye penger. Og så kommer det jo noe etter 10 år også. Så hvis vi holder på med denne måten å investere frem til 2050, så er vi jo på 250 milliarder norske kroner. Men det vi skal huske på, er at vi ikke har råd til å la være. Utgangspunktet er at dette bør skje, skal skje, vi skal løse klimaproblemstillingene, og vi skal sikre velferd for Norge fremover, sier Tonne.

– Wacko kraftsystem

Balanseringen av strømnettet er Statnetts ansvar, og dette blir stadig mer utfordrende på grunn av mer variabel kraftproduksjon og økt handel.

– Vårt hovedbidrag til å nå klimamålene er å digitalisere systemdriften og automatisere systemdriften sånn at et ganske «wacko» kraftsystem kan håndteres. Da må vi automatisere, og det er en ganske heftig investering, over tid, forteller Tonne.

– Det er utfordrende at vi har et kraftsystem som endrer seg voldsomt, time for time. Det er utfordrende at vi har et kraftsystem som får mer og mer uregulert kraft til seg, sier Tonne.

Hun forteller at at selv om vi i Norge har en fantastisk utgangspunkt med vannkraft, og et utgangspunkt hvor vi er det mest elektrifiserte landet i verden, som har driftet et fornybar system i 40 år allerede, så står vi ovenfor store utfordringer.

Tonne forklarer at fleksibilitet i det å balansere kraftsystemet, kommer til å kreve tett samarbeid med industrien som skal koble seg til, om det er petroleum eller annen industri.

– Alle er nødt til å forberede seg på at dette må skje på vilkår. Vi er nødt til å ha samarbeid som er mye tettere, gjennom områdeplaner og andre måter vi jobber på. Mer mellom oss som har transmisjonsnettet, og underliggende nett, og alt fra regionale til lokale nettselskaper, og jobbe tett sammen, sier Tonne.

Tilknytning på vilkår betyr at Statnett når som helt, under visse betingelser, kan koble ut forbruket hvis det er nødvendig for driften av nettet. 

Les også: Equinor fikk tilknytning på vilkår: – Melkøya kan bli pålagt å redusere forbruket eller kobles ut ved kraftrasjonering

– Vi må jobbe tett sammen med produsenter, som skal investere i ny produksjon. Og så er det selvfølgelig viktig at vi sammen med myndighetene får dette til, det må bli et løft, og vi er enige om at utgangspunktet er at vi har ikke noe valg, dette skal skje, legger hun til.

Må gjøre vanskelige valg

Statnett har gjennom sine ti områdeplaner kartlagt forbruksvekst og hva som må gjøres i hvert område, før de har gjort gjort prioriteringer nasjonalt. 

– Vi må gjøre vanskelige valg. Staten må gjøre vanskelige valg, myndighetene må gjøre vanskelige valg, det norske folket må være med på vanskelige valg, sier Tonne.

De vanskelige valgene går ut på å prioritere hvor de skal bygge ut først. 

– Vi kan jo ikke bygge ut alt på en gang, det går ikke. Det er faktisk både fysisk og finansielt umulig. Men vi må lage en rekkefølge som er fornuftig, samfunnsmessig, rasjonell, og som det er forståelse for.

På spørsmål om hva som haster mest, har Tonne svaret klart med en gang:

– Bergen. 

– Alle blir forvirret når jeg sier det, fordi de tror det er helt andre steder. Det haster i Bergen- og Haugaland-området. Det haster med Nord-Sør, det haster med Finnmark, som er høyt på lista, eller Ofoten og nordover. Og det haster med de store byene, både Trondheim og Oslo. Og Stor-Trondheim og Stor-Oslo, forklarer hun.

– Så alt haster?

– Det er noe som haster mer enn andre. Det er viktig for oss å få gjort ting i riktig rekkefølge. Og så er det også viktig å nevne at disse områdeplanene som vi jobber i forhold til, og har dialog med omverdenen på, og jobber internt godt med, de kan endre seg over tid.

Hun forteller videre at det også må tas flere vanskelige valg innen sameksistens og bærekraft.

– Jeg var i Alta mandag og tirsdag, og hadde et dialogmøte både med kraftbransjen og med sametinget. Utrolig god dialog. Det er faktisk mulig, etter vår mening, å få til gode samtaler om hva som trengs for å klare å utvikle et nett også i Nord, sier Tonne.

– Hvordan vi skal investere, hvordan vi faktisk verdsetter bærekraft, hvordan vi setter kostnader av å ikke investere, og nytte ved å investere tidlig. Det er også vanskelige diskusjoner som vi må komme videre på, tenker vi, avrunder Tonne.