David Victor er Professor of Innovation and Public Policy, ved University of California i San Diego. Han er kjent for å være Pete Buttigiegs klimarådgiver, og er en anerkjent forsker innen klima- og energipolitikk. 

Mandag denne uken var han i Norge for å holde et foredrag på årets utgave av Statkraftkonferansen, og EnergiWatch fikk et intervju med ham i forkant av presentasjonen. Der benyttet vi anledningen til å spørre han hva han tenker om at strømnettet er i ferd med å bli en utfordring for det grønne skiftet, både her i Norge, og i Europa og resten av verden.

– Strømforbruket vil grovt sett fordobles. Endringene krever først og fremst mer strømnett. Det må bli større, sier Victor til EnergiWatch.

Han er tydelig på at strømnettet er en stor utfordring når verden skal gå over fra fossil til fornybar energi, og at det blir ekstra krevende fordi strømnettet historisk sett har blitt bygd ut sakte og sikkert. Den tiden er forbi. 

– Vi må venne oss til å kontinuerlig utvide strømnettet, sier Victor.

Fiasko får politiske konsekvenser

Victor påpeker samtidig at dette ikke er en unik utfordring for Norge. Det er samme problem man støter på i andre land, også i California der han bor. Der har de slitt med ustabilt nett i mange år, og Victor viser til at det blant annet var tilfelle da Arnold Schwarzenegger ble guvernør i 2003. Da fikk han en lett match, blant annet fordi den sittende guvernøren slet med et svært ustabilt strømnett på den tiden.

– De politiske konsekvensene av fiasko er enorme, sier Victor til EnergiWatch.

Det er ikke bare en historisk erfaring fra California, det er en risiko som alle politikere over hele verden risikerer når verden skal gjennom et raskt grønt skifte fra fossil til fornybar energi.

Her i Norge merkes utfordringen med manglende kapasitet i strømnettet først og fremst i Nord-Norge, og da spesielt nord for Ofoten. Det gjelder imidlertid ikke bare der. Over hele landet er det mange steder der strømnettet er, eller er i ferd med å bli en utfordring fordi det mangler kapasitet til nytt forbruk.

Sol- og vindkraftprosjekter sitter fast i kø

Det samme problemet med strømnettet har også The Economist og Financial Times begynt å løfte frem, og utfordringene vil bli større og større i tiden fremover.

For øvrig tok også Meredith Annex, fra BloombergNEF, også opp dette problemet i sitt innlegg på Statkraftkonferansen. Hun viste til at sol- og vindkraftprosjekter står i kø og venter på nettilknytning i europeiske land som Storbritannia, Spania, Italia, Frankrike og Tyskland.

– Vi anslår at nettkøen tilsvarer 85 prosent av Europas totale 2030-mål for ren fornybar kraftproduksjon, sa Annex i sin presentasjon.

Professor Victor er tydelig på at dette er en stor utfordring, og at dette blir enda mer krevende fremover. For uten et godt nok strømnett, blir strømforsyningen både ustabil og dyr. Det kan true hele det grønne skiftet.

– Hvis vi ikke holder energien rimelig og pålitelig, kommer energiovergangen til å mislykkes, sier Victor til EnergiWatch.

Når ikke klimamålene

Han tror dessverre at det er helt umulig å nå klimamålene slik de er satt.

– Vi blåser gjennom 1,5 grader, og jeg tror ikke vi stopper ved 2 grader, sier Victor.

Han viser til at anslagene nå tyder på at vi går mot en verden med ca. 2,7 graders oppvarming. Det er et problem, men det er likevel bedre enn hvor vi var på vei for noen år siden. Da lå vi an til en utvikling som ville gitt en global oppvarming på rundt fire grader.

Selv om han ikke tror verden klarer å innfri klimamålene, er han fortsatt optimist, og han advarer mot«climate defeatism», altså at man gir opp hele det grønne skiftet fordi man ser at man ikke når målene.

– Jeg tror vi absolutt er på vei i riktig retning, og vi akselererer, men jeg tror vi står foran en betydelig mengde klimaendringer. Så jeg tror ikke vi kommer til å nå disse målene, men jeg tror vi er på rett vei, sier Victor.

Han viser til at det er mye positivt som skjer på mange fronter, og at det fortsatt kan skje veldig mye bra. Her trekker han spesielt frem kraftbransjen og nøkkelrollen som strøm vil spille i det grønne skiftet.

– Et av de få områdene hvor nesten alle energianalytikerne er enige nå, er at en økonomi som avkarboniserer er en økonomi som elektrifiserer, sier Victor.

Samtidig tar han nok en gang opp utfordringen med strømnettet. Der går utbyggingen og oppgraderingen for sakte, og det er en stor utfordring - også for klimaet.

– Strømnettet har vokst veldig sakte. Vi har liksom glemt hvordan man bygger ting. Vi har glemt hvordan vi bygger strømnett, sier Victor.

Strømnettets utfordringer skaper en ny verden

Problemet med strømnettet er imidlertid mye mer enn bare å overføre større mengder strøm. Den raske veksten til de uregulerbare fornybare energikildene sol og vind, skaper store utfordringer for både strømnettet og strømkundene.

– Utfordringen vi må forholde oss til er å sørge for at lysene forblir på. Ikke bare at strømmen er rimelig, men at den forblir på, sier Victor.

Han påpeker at modellene kraftbransjen bruker og måten strømsystemet er organisert, ikke i stor nok grad ivaretar den utfordringen. Dermed får vi en situasjon med store svingninger, både i strømprisen og i driften av strømsystemet. Dette skaper store nye utfordringer for hele verdenssamfunnet.

– Vi forlater en verden der ryggraden i energi var olje, og olje er relativt lett å flytte rundt på. I praksis var verden energimessig flat. Grovt sett så man omtrent like energipriser over hele verden, og det var ikke store forskjeller i økonomisk konkurranseevne som følge av energikostnadene, sier Victor.

Han presiserer at det er mange utfordringer med olje, ikke minst at det er en fossil energikilde med store klimautslipp. Det er derfor helt nødvendig å gjennomføre det grønne skiftet så raskt som mulig, men det å endre måten energi overføres fra et sted til et annet, blir en mye større utfordring som følge av det grønne skiftet.

– Den verdenen er vi i ferd med å forlate, for med overgangen til fornybar energi i form av strøm, er kostnadene for å flytte energien fra ett sted til et annet, en helt annen. Det er dyrt å bygge strømnett, og kapasiteten er markant mer begrenset enn muligheten for å overføre store mengder fossil olje og gass, sier Victor.

Usikker på hydrogen

Hydrogen trekkes som regel frem som enten selve løsningen, eller en av løsningene, på det fornybare strømsystemets utfordringer med variabel produksjon. Gjennom grønn hydrogenproduksjon kan strømnettets overproduksjon brukes opp på elektrolyse når det er for mye sol og vind, og så kan hydrogen brukes til å produsere strøm når det kommer for lite produksjon fra de uregulerbare energikildene.

Victor har en forkjærlighet for hydrogen ettersom hans aller første forskningsnotat var en artikkel om bruk av flytende hydrogen i fly. Den skrev han for veldig mange år siden, og det er først nå at det kanskje kan være i ferd med å bli en realitet.

Samtidig er professoren usikker på om hydrogen kommer raskt nok, om det kan skaleres opp til nødvendig volum, og om kostnadsnivået kommer ned på et overkommerlig prisnivå.

– Det er nesten sikkert at elektrisitet kommer til å spille en sentral rolle, og det er sannsynlig at hydrogen kommer til å spille en rolle. Det kan være at hydrogen viser seg å være mye vanskeligere å skalere opp, i så fall må vi tenke på hvorfor vi er så begeistret for hydrogen. Vi er begeistret for hydrogen fordi det kan brukes i industrielle prosesser som krever høy varme, sier Victor.

Han mener derfor at det fortsatt må satses for fullt på hydrogen, men at vi som samfunn samtidig må se på hva som er alternativene dersom det ikke lar seg gjøre å komme opp i nødvendig omfang med hydrogen.

Stor fan av havvind

Selv om professoren er bekymret for konsekvensene av variasjonene i strømsystemet som kommer fra uregulerbar kraftproduksjon fra sol og vind, er han likevel svært begeistret for havvind.

– Jeg er en stor fan av havvind, sier Victor til EnergiWatch.

Det begrunner han med at havvind er en av teknologiene som er god nok til å kommersialiseres på egne ben - selv om det fortsatt er noen områder der den trenger subsidier. Det gjelder for eksempel den flytende havvinden, samt bunnfast havvind med lang avstand til land.

– Generelt sett er jeg er jeg veldig bekymret for at fornybar energi har lav energitetthet, det vil si mengden energi man får ut av hver kvadratkilometer sammenlignet med et gasskraftverk eller et kjernekraftverk, sier Victor.

Her mener han havvind kommer bedre ut, både fordi turbinene er høyere og dermed sikrer høyere energitetthet, samt at det politisk sett er lettere fordi de er langt unna folk. Dessuten er det mulig å skalere opp havvinden til å produsere veldig store mengder fornybar energi.

Bare å venne seg til ekstreme variasjoner i strømprisen

Utfordringene med variabel kraftproduksjon fra fornybare energikilder har blitt merkbare i år. Norge har for eksempel hatt negative strømpriser i tre uker på rad. Før det har det bare skjedd to ganger i løpet av hele kraftmarkedets historie. Det må vi bare venne oss til at skjer oftere og oftere fremover.

– «Get used to it», sier Victor til EnergiWatch.

For strømkundene kan det fremstå som helt fantastisk at de får betalt for å bruke strøm, men i praksis skaper det stor usikkerhet for investeringene i ny kraftproduksjon. Den usikkerheten gjør at kraftprodusentene stiller større krav til avkastningen på nye prosjekter, og dermed kan negative strømpriser føre til mindre ny kraftproduksjon. Det vil igjen føre til høyere strømpriser i fremtiden når det er situasjoner med knapp tilgang. 

Paradoksalt nok vil derfor lave og negative strømpriser på kort sikt føre til høye strømpriser på lang sikt.

Professoren påpeker derfor at det er helt nødvendig å investere mer i systemtjenester og løsninger som kan stabilisere både strømsystemet og prisene i strømmarkedet. Det er viktig både for strømkundene og for strømmarkedet, og dermed også for kraftprodusentene.

– Økonomisk sett, vil verdien av å håndtere variasjon bli større og større, sier Victor.

Vannkraften blir verdens mest verdifulle ressurs

Her har Norge et stort fortrinn, både samfunnsøkonomisk og for stabil og sikker drift av strømsystemet. For med et strømsystem som domineres av regulerbar vannkraft, har Norge et fornybart strømsystem som også kan ta unna både toppene og bunnene i strømmarkedet. Det kan sikre befolkningen og industrien et konkurransefortrinn i det internasjonale markedet.

Victor fremhever at dette gjør vannkraften veldig verdifull, og at denne verdien må prises inn.

– Land som har mye vannkraft må endre måten de priser vann på, fordi det er vannet som blir lagret som utgjør den virkelige verdien, sier Victor.

Når EnergiWatch påpeker at den regulerbare norske vannkraften fremstår som både en velsigne og en forbannelse, ettersom det både sikrer norske strømkunder mot de mest ekstreme høye strømprisene og også hindrer strømkundene i å nyte godt av ekstremt lave strømpriser, kommenterer professoren at dette er noe som vil bli enda tydeligere fremover.

– Alt som er en velsignelse, får en høy verdsettelse når markedet får lov til å sette prisen, sier Victor.

For selv om vannkraften i utgangspunktet er en relativt billig energikilde med gratis «brensel» i form av vann, og ingen utslipp som krever innkjøp av dyre klimakvoter, så prises strømmen som produseres av kraftmarkedet. For det er ikke slik at strømmen settes gjennom en kost pluss-modell der prisen avgjøres av hvor mye det kostet å produsere den. 

Dermed blir strømmen fra vannkraften ekstra dyr fordi den er ekstra verdifull. 

Dette er et resonnement som professoren støtter fullt ut, og han slår fast at i en verden som blir sterkt avhengig av fornybar energi, vil regulerbar vannkraft bli høyt verdsatt av markedet for sin evne til å lagre og til å raskt rampe effekten opp og ned.

– Vannkraft blir en av verdens mest verdifulle ressurser, sier professor David Victor til EnergiWatch.