Distriktsenergi er kritisk til beredskapsrapport: – Oppgaven er antakelig for stor for kommisjonen

Interesseorganisasjonen Distriktsenergi er kritisk til Totalberedskapskommisjonens rapport som kom denne uken. 
Bransjeorganisasjonen Distriktenergi har ingen tro på at færre nettselskap er løsningen til bedre forsyningsikkerhet. | Foto: Distriktenergi
Bransjeorganisasjonen Distriktenergi har ingen tro på at færre nettselskap er løsningen til bedre forsyningsikkerhet. | Foto: Distriktenergi

Mandag leverte Totalberedskapskommisjonen sin rapport. Bransjeorganisasjonen Distriktsenergi er mildt sagt kritiske.

– Det er flott at kommisjonen ser på totalberedskapen i Norge. Men det er tydelig at oppgaven er stor og antagelig for stor for kommisjonen, når vi se hva de skriver fra kraftsektoren rundt Kile-ordningen og antall nettselskaper i Norge, sier Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi, til EnergiWatch.

Han mener rapporten ikke levert godt nok.

– Når det gjelder Kile-ordningen streifer de en tur innom N-1 kriteriet og forteller hva dette er. De de kanskje burde vært innom var at dette gjelder for transmisjonsnettet, og for så vidt ikke fult og holdet der heller. I distribusjonsnettet gjelder ikke N-1, og da velger kommisjonen og gå innom Kile-ordningen som verktøy for å unngå strømstans. Det er greit nok ,men er bare en av mange virkemidler og regler for at selskapene skal holde nettet oppe i et samfunnsøkonomisk perspektiv, forteller han.

– De kunne ha nevnt selskapenes tilknytningsplikt, og hva Kile-ordningen angår burde de ha gått denne mere i sømmene, for eksempel med henhold til satsene som selskapene møter ved feil er av riktig størrelse eller ikke. Nå nevner de bare ordningen uten egentlig å mene noe om dette. Men igjen, det er mye Totalberedskapskommisjon skal innom av temaer, så det er kanskje naturlig at det blir en del kopi and paste and enkle svar på kompliserte spørsmål, legger Lockert til.

For mange nettselskap?

Rapporten trekker frem at kommunene synes det er for mange nettselskap å forholde seg til.

«Flere myndigheter gir uttrykk for at det er uoversiktlig å måtte forholde seg til en lang rekke nettselskaper (mer enn 90 på landsbasis) i prioriteringsprosessen», skriver kommisjonen i rapporten angående arbeidet rundt anstrengte kraftsituasjoner. 

Lockert på sin side mener det er enkelt å finne ut hvilket nettselskap som har hvilket konsesjonsområde, og at det er godt definert hva nettselskapene har ansvar for. 

– Nettselskapene er nærmest til å vite hva som skal til for få strømmen tilbake etter et brudd. Om det er kommunikasjonsmessige utfordringer må disse være enkle å løse med forståelige krav, sier han.

Kommisjonen er også opptatt av kompetansen i selskapene. 

– Hvem som leverer på de områdene som kommisjonen er bekymret for, sies det ikke noe om, men antagelig er det både store og små selskaper som lever i varierende grad her, sier Lockert.

– Her må jo svaret være at det stilles større krav til de selskapene som tilsynelatende ikke gjør jobben sin godt nok, og ikke gå inn og trekke slutninger om at resultatet blir bedre med færre selskaper. Det er i beste fall en synsing fra kommisjonen, avslutter han.

Totalberedskapskommisjonens rapport vil i løpet av kort tid bli sendt på offentlig høring.

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også