Det kommer frem i Statnetts årsrapport, som viser at flaskehalsinntektene for fjoråret endte på 22,7 milliarder kroner, noe som utgjorde hoveddelen av driftsinntektene.

Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Til sammenligning lå Statnetts flaskehalsinntekter for 2021 på 5,6 milliarder kroner.

– Dette var ekstraordinære inntekter i et eksepsjonelt kraftår. Prisforskjeller både internt i Norge og mellom Norge og andre land ga svært høye flaskehalsinntekter. Derfor justerte vi ned nettleien i flere omganger i løpet av året, forteller konserndirektør Cathrine Lund Larsen i en pressemelding.

Mens Statnetts regnskapsmessige årsresultat for 2022 økte til 5,9 milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av flaskehalsinntektene, gikk det underliggende resultatet ned til 0,6 milliarder kroner. 

«Nedgangen i det underliggende driftsresultatet har i hovedsak sammenheng med økte kostnader til systemtjenester og overføringstap, på grunn av de høye kraftprisene. Kostnadene til systemtjenester og drift har to års etterslep innen de kan inngå i inntektsrammen», står det i meldingen.