Dunkelflaute er et tysk begrep som beskriver en periode der det produseres lite sol- og vindkraft fordi solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Det defineres som perioder der under 20 prosent av kapasiteten er tilgjengelig gjennom en klokketime.

Ifølge Wikipedia regnes det med 2-10 dunkelflaute-perioder i løpet av året, og de varer opp til 24 timer av gangen. Det utgjør typisk 50-150 timer i året, noe som tilsvarer mellom 0,6 og 1,7 prosent av tiden.

Det ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle i Storbritannia. For der har de opplevd flere langvarige perioder med dunkelflaute.

11 dager lang dunkelflaute

Den lengste var i mars 2021. Ifølge en britisk kvartalsrapport om kraftmarkedet fra Electric Insights var det kontinuerlig dunkelflaute i Storbritannia fra 26. februar til 8. mars 2021. 

Da lå gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på kun 11 prosent, og den britiske vindkraftens samlede produksjon var helt nede i 0,6 GW 3. mars. Så leverte den 18,1 GW senere samme måned. 

Statistisk sett skal en slik dunkelflaute skje en gang hvert 20 år, ifølge Electric Insights. 

Samtidig påpeker de at det også var også en 11 dager lang dunkelflaute i Storbritannia i februar 2010. Den skiller seg imidlertid litt ut, da det den gang var mindre vindkraft i Storbritannia. Da var også mesteparten av vindkraften landbasert, og der er den gjennomsnittlige kapasitetsfaktoren lavere enn på havvind. 

Samme vinter som norsk forbruksrekord

For Norge og den norske kraftbransjen er det interessant å merke seg at Storbritannias lengste dunkelflaute kom den samme vinteren som den norske forbruksrekorden ble satt 12. februar 2021 klokken 09:00. Da ble det brukt 25.230 MWh strøm på én time i Norge, og av det ble 554 MW dekket inn gjennom netto strømimport over utenlandskablene.

På det tidspunktet var imidlertid ikke North Sea Link (NSL) satt i drift. Den ble idriftsatt 1. oktober samme år. Dersom den hadde vært operativ, kunne den gitt enten 1400 MW i ekstra import eller ekstra eksport.

Samtidig må det påpekes at i den aktuelle timen der den norske forbruksrekorden ble satt, leverte den britiske vindkraften omtrent 15 GW i effekt. 

På det tidspunktet hadde Storbritannia 24,4 GW vindkraft fordelt på 13,7 GW landbasert vind og 10,7 GW havvind. Det tilsvarer 61,1 prosent, noe som betyr at Storbritannia trolig kunne bistått Norge med strøm dersom NSL-kabelen hadde vært i drift.

I tillegg hadde britene 13,2 GW solkraft, men den leverte ubetydelige mengder den timen. Solkraften bidro imidlertid godt til britisk kraftforsyning i timene etterpå.

Lang dunkelflaute hver vinter

Likevel er det interessant å se hvordan en britisk dunkelflaute kan påvirke den norske kraftsituasjonen. 

For selv om det hevdes at dunkelflauten i mars 2021 var et statistisk unntak, har Storbritannia blitt rammet av lange dunkelflauter de tre siste vintrene - inkludert i år.

En titt på statistikken som Electric Insights publiserer viser at det var dunkelflaute også i vinteren 2022. Da varte den lengste dunkelflaute-perioden fra 21. til 30. mars. De var en ni dager lang kontinuerlig periode med produksjon fra sol og vind på under 20 prosent av installert kapasitet.

I år var den ikke like lang. Den lengste perioden var fra 2. til 6. mars. I praksis var det en firedagersperiode ettersom produksjonen var over 20 prosent på starten av 2. mars og slutten av 6. mars.

Dunkelflaute kan gi effektutfordring

Dette betyr at det er relativt stor sjanse for at det oppstår en dunkelfalute i Storbritannia samtidig som Norge har sitt høyeste strømforbruk i vintermånedene januar, februar og mars. Det kan påvirke det norske strømnettets evne til å levere nok effekt når den trengs.

I utgangspunktet har Norge fortsatt effektoverskudd til å dekke eget strømforbruk. Det er imidlertid ventet at dette blir en utfordring i årene fremover. Her spiller utenlandskablene en viktig rolle i å kunne levere nok effekt gjennom strømimport når Norge trenger det.

Samtidig kan det oppstå situasjoner der også tilknyttede land trenger import for å dekke sitt effektbehov, slik Storbritannia opplever når de har en lengre periode med dunkelflaute. I slike situasjoner kan utenlandskabler som NSL skape ekstra utfordringer for begge sider av kabelen.