Grunnrenteskatt på landbasert vind var ventet å være blant sakene der det skulle komme en innstilling fra komitéen fredag.

– Dette er en viktig sak som skal stå seg i mange år. Vi bruker derfor tiden det tar for å forhandle om saken i Stortinget, sier saksordfører Eigil Knutsen (Ap) til NTB.

Grunnrente er skatt på inntekter fra bruk av felles naturarealer. Regjeringen foreslo en effektiv skattesats på 35 prosent, og at minst halvparten av inntektene skal gå til kommunene. 

For neste år er det anslått at staten vil få inn en bruttoinntekt på 300 millioner kroner. Etter fratrekk for produksjonsavgift regner staten med å få inn halvparten.

Fornybarnæringen har vært helt uenige med myndighetene om nødvendigheten av grunnrentebeskatning og har ment at en skattesats på 25 prosent er mer enn nok.

De vil også at skattereglene bare skal omfatte nye vindkraftverk og ikke dem som allerede er bygget.

– Forslaget til grunnrenteskatt på vindkraft må endres for å sikre energi, utslippskutt og arbeidsplasser, skriver Fornybar Norge i sitt høringsbrev til finanskomiteen.

Høring i etterkant

28. september i fjor offentliggjorde regjeringen beslutningen om at de ville innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra og med 1. januar 2023.

Det var ingen høringsprosess i forkant av den beslutningen. Regjeringens beslutning fikk stortingsflertall mot slutten av fjoråret. Høringsprosessen skjedde i etterkant av dette. 

Dermed måtte vindkraftselskapene 1. januar i år forholde seg til en grunnrenteskatt som var besluttet iverksatt - mens høringsprosessen av skatten fremdeles pågikk. Skattens innretning satte eksisterende vindparker i konkursfare, ifølge flere. 

11. mai i år kunngjorde imidlertid Finansdepartementet følgende: 

«I lys av blant annet innspill fra høringen, tar regjeringen nå sikte på å fremme forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft for Stortinget i løpet av høstsesjonen 2023, med virkning fra inntektsåret 2024».

– Nærmest ikke gjort noe

Da regjeringen i statsbudsjettet kom med sitt nye forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, uttalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) følgende: 

– Etter en grundig høring har vi landet på en god grunnrenteskatt. Regjeringen har lyttet til innspillene som har kommet, og vi foreslår en lavere skattesats og romsligere overgangsordninger for anlegg som allerede er bygd ut. 

Bendik Christoffersen, partner i Advokatfirmaet Thommessen, var av en annen oppfatning da han snakket med EnergiWatch. 

– De har nærmest ikke gjort noe som helst i forhold til overgangsordninger. Man kan bli beskattet basert på de kontrakter man allerede hadde inngått når skatten ble foreslått, men noe annet hadde vært sinnssvakt. Men selv med disse kontraktene, skjermes jo ikke normalavkastning, sa han. 

For mange av de eksisterende vindparkene er det inngått såkalt fastprisavtaler, gjerne på 30 øre/KWh. 

– Hvor stor grad av overskuddet forsvinner for disse parkene med inngåtte fastpriskontrakter?

– Veldig mye, særlig fordi du heller ikke får lov til å trekke fra rentekostnadene dine, det du betaler til grunneierne eller frivillig kompensasjon til vertskommuner. Du betaler den tilleggsskatten på 35 prosent av penger du allerede har betalt i renter, leie og kompensasjon, svarte Christoffersen. 

Han mange av aktørene bak eksisterende vindparker blir nødt til å ta rettslige skritt - fordi de forvalter pensjonisters midler - dersom regjeringens statsbudsjett-forslag går igjennom.