Torsdag og fredag arrangerer NVE sin årlige konferanse Energidagene, og der legger de frem den siste utgavev av sin langsiktige kraftmarkedsanalyse.

I årets utgave forventer NVE høyere gjennomsnittspris i 2030 enn hva som har vært vanlig tidligere. De trekker frem at en svak norsk kraftbalanse kombinert med høye priser på gass og klimakvoter vil holde strømprisene høye. Samtidig tror de at mye ny fornybar kraftproduksjon fra 2030 til 2040 vil presse strømprisene ned.

I 2030 forventer NVE en gjennomsnittlig strømpris på omtrent 80 øre/kWh, og at den faller til cirka 50 øre/kWh i 2040.

– Vi forventer at kraftprisen i 2030 vil være høyere enn det vi var vant med før 2021. Det er basert på en forventning om høye gass- og CO₂-priser og en svakere norsk kraftbalanse. Svakere kraftbalanse betyr mer import av kraft, og da vil høye strømpriser i landene rundt oss presse de norske strømprisene oppover, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding fra NVE.

Historisk sett har Norge hatt ganske jevne strømpriser uten de store svingningene som andre land i Europa har hatt. I år har de imidlertid blitt vanlig med negative strømpriser, og det siste året har strømprisene også vært høye. Slike ekstreme prissvingninger vil vi se veldig mye mer av fremover, ifølge NVE

– Vi vil nok både få perioder med svært høye priser og perioder med priskollaps, sier Lund.

NVE forventer mye sol- og vindkraft på land i resten av Europa i perioden fra 2030 til 2040, mens den økte norske kraftproduksjonen først og fremst kommer som havvind.

– Vi forventer lavere strømpriser fram mot 2040, når det bygges ut mer fornybar kraft i Norge og i landene rundt oss. Hvor mye kraft vi velger å bygge ut i Norge, vil bety mye for strømprisen. Økt kraftproduksjon og mer energieffektivisering vil bidra til lavere strømpriser, sier Lund.

NVE forventer at det norske strømforbruket øker til 191 TWh i 2040. Det er en 40 prosent stor økning fra dagens nivå.

Samtidig er NVE nøye med å påpeke at det er stor usikkerhet, og at mye avhenger av hva som kommer nå. De trekker frem at mye uregulerbar kraftproduksjon skaper ubalanser i kraftsystemet som må håndteres, og at det blir store investeringer i batterier og hydrogenproduksjon.

–Energiomstillingen blir en krevende balansegang, både i Norge og i resten av Europa. I analysen har vi lagt til grunn at det politiske samarbeidet om energi og klima i Europa fortsetter. Vi har også lagt til grunn at teknologikostnadene faller og at det vil bli investert mye i batterier og hydrogen. Men alt det er usikkert, sier Lund.