Norsk Kjernekraft jobber for å innføre kjernekraft som energikilde i norsk kraftproduksjon. De har fra før av inngått intensjonsavtaler med produsent av små modulære reaktorer, intensjonsavtale om strømsalg til kraftkrevende industri og intensjonsavtaler med kommuner om å utforske kjernekraftmuligheter.

Torsdag denne uken inngikk de en ny avtale med estlandske Fermi Energia og nederlandske Orange Hills Energu for å kunne fremskynde norsk satsing på kjernekraft.

– Jeg tror vi kan kutte flere år på å gjøre det på denne måten, sier Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, til EnergiWatch etter avtalesigneringen.

Mye av samarbeidet går ut på å utveksle erfaringer, prosesser, rutiner og dokumentasjon. Hesthammer forklarer at det er en helt nødvendig prosess som tar mye tid når man skal innføre en ny energiform som kjernekraft i Norge.

– Det å være aktivt ute og ha dialog med andre aktører tror jeg vi kan kutte flere år på. Det er ikke fordi det står på teknologien og kunnskapen i Norge. Kompetansen i Norge, den er jo den den er, men det som vi gjerne sliter med er hvordan navigere i det byråkratiske systemet, sier Hesthammer.

Han trekker frem at deres nye samarbeidspartnere har kommet lengre i Estland og Nederland, og at Norsk Kjernekraft har mye å hente på utveksle erfaringer og rutiner.

– Vi møter akkurat de samme utfordringene i de forskjellige landene. Så her er det jo rett og slett å si hva som er mulig å få til, og så har de kommet lengre i samarbeid med leverandørene, slik at vi kan trekke på erfaringer for hvordan vi kan akselerere dette, sier Hesthammer.

Estland startet på null i 2019, og sikter mot 2031

Fermi Energia har jobbet med å implementere kjernekraft i Estland siden 2019, og de har satt seg som mål å starte kraftproduksjonen i 2031.

– Vi i Estland startet Fermi Energia i februar 2019. Vi har ikke kjernefysisk regulering eller atomlovgivning, men vi startet med diskusjoner om strømnett og egnede steder, og har gjort studier med våre svenske og finske venner som er svært kunnskapsrike og erfarne innen kjernekraft, sier Kalev Kallemets, CEO i Fermi Energia, til EnergiWatch.

Han forteller at opinionen er positiv til kjernekraft, og at de siste meningsmålingene viser at cirka to tredjedeler er positive. Det er en markant økning fra cirka halvparten av befolkningen da de startet.

Planen deres er å ha plasseringen ferdig utvalgt i 2026, lisenssøknad i 2027, tildeling av lisens i 2028 og så være klar til kraftproduksjon og innmating på strømnettet i 2031.

Satser på SMR i Nederland

Aaldrik Haijer fra nederlandske Orange Hills Energy har en litt annen utfordring enn sine norske og estlandske partnere.

– I Nederland har vi mye erfaring med kjernekraft. Vi har et kjernekraftverk i drift, vi har lovgivning, vi har kjernekraftverk som produserer medisinske isotoper. Så erfaring er ikke utfordringen. Det vi prøver å gjøre er å gå til et nytt konsept med et annet sett med passive sikkerhetssystemer, en ny type atomreaktor, og da trenger vi å jobbe sammen med andre for å skalere det og få ned kostnadene, sier Haijer til EnergiWatch.

Han bekrefter at det er små modulære reaktorer (SMR) han snakke rom, og påpeker at de på en god måte kan dekke et behov i Nederland der de har for svakt strømnett til å overføre nok strøm til lokalt industriforbruk.

– Det går på transportkapasitet, og det gjør at man virkelig må vurdere hvor man skal bygge. I fjor gjorde vi en stedsvalgstudie, og vi definerte 20 mulige steder i Nederland. I år skal vi gå videre og velge tre steder, hvorav ett vi kommer til å fokusere den første byggingen på, sier Haijer.

Tror på 2034/2035 - kanskje også 2033 i Norge

Hesthammer er overbevist om at dette nye internasjonalesamarbeidet vil få avgjørende betydning for deres evne til å raskt sette opp kjernekraftverk i Norge. På spørsmål om hvor raskt, er Hesthammer svært optimistisk.

– Jeg tror vi kan klare dette på ti år. Det begynner å bli realistisk å se for seg at vi kan ha det klart i 2034/2035, og så kan det stå på plass i 2033 - hvis politikerne virkelig vil, sier Hesthammer til EnergiWatch.

Han ser altså for seg at det er både mulig og realistisk å ha et norsk kjernekraft på plass til å produsere strøm innen ti år, men han tar et lite forbehold om at motstanden de møter kan forsinke de ambisiøse planene.

– Det er mulig å få dette til på ti år, men det krever en politisk vilje, og akkurat nå så driver vi og krangler med aktører som både har økonomiske interesser, politiske interesser og frykt inni kroppen sin. Det er det vi må prøve å navigere rundt, men det er nettopp derfor det er så viktig med dette samarbeidet for å få det til, sier Hesthammer.

Selv om han anerkjenner at det kan bli forsinkelser, er han klar på at de uansett skal klare å få på plass et norsk kjernekraftverk før 2030-tallet er omme.

– Vi skal ikke ut på 2040-tallet før vi skal ha kjernekraft i Norge - overhodet ikke, sier Hesthammer bastant.