Det har vært mye fokus på fyllingsgraden i norske vannmagasiner denne høsten, og vannkraftverkene i de sørlige prisområdene har holdt igjen ganske mye vann for å ha nok til vinteren. Det har hjulpet, og selv om det er litt lavere fyllingsgrad enn normalt for denne tiden av året, er statusen for vannmagasinene tilfredsstillende.

Over 800 artikler om fyllingsgraden på én måned

Vannkraftverkene har ikke fokus kun rettet seg mot det lagrede vannet. De følger også med på de såkalte snølagrene for å ha kontroll på hvor mye snø som ender opp som vann i magasinene under snøsmeltingen på våren. Det er viktig for å beregne vannverdien, og for å ha god kontroll på hvor mye vann det må settes av plass til så det ikke skal bli farlige flommer.

En gjennomgang av de hydrologiske dataene som NVE publiserer, viser at snølagrene i uke 51 beregnes til å utgjøre 9,6 TWh. Det er det nest laveste nivået for denne tiden av året i de årene NVE har beregnet snølagre for. Denne beregningen strekker seg tilbake til 1958, og det er kun i 2018 at nivået har vært lavere. Da tilsvarte snølagrene 8,6 TWh.

I snitt tilsvarte snølagrene 20,2 TWh. Det er imidlertid et beregnet gjennomsnitt som strekker seg svært mange år tilbake, og i den perioden har det i store deler av landet blitt mindre snø i Norge. Det forklares primært med klimaendringer.

Hvis vi ser på de nærmeste årene, ser vi at snølagrene var oppe i 19,2 TWh ved utgangen av 2019, altså rett før året med rekordlave strømpriser i Norge. Så lå snølagrene på 12,4 TWh ved utgangen av 2020 og 13,5 TWh ved utgangen av fjoråret.

Størst snølagre i april

Isolert sett er det uproblematisk at det ikke er mye snø i snølagrene nå. Historisk er snølagrene på sitt største en gang i perioden mellom uke 13 og 19. Det vil si fra slutten av mars og frem til begynnelsen av mai.

I år nådde snølagrene en topp i uke 15 med 114,9 TWh, og i fjor nådde de en topp på 80,2 TWh i uke 14. Det vil si i begynnelsen av april. På sitt aller høyeste har snølagrene inneholdt vann tilsvarende 180 TWh. Det var i uke 15 i 1993. Det laveste toppnivået for snølagrene var i 1996. Da toppet det ut på 59,1 TWh i uke 15.

En sammenligning av årene viser uansett at årets vinter hadde en normal beregnet snømengde gjennom vinteren, og at snølagrene i fjor var mindre enn normalt.

Oppdatert datagrunnlag

Snølagrene er ikke lagre i ordets rette forstand. Det er snakk om snø i fjellene som kan smelte og ende opp i et vannmagasin. Den potensielle energimengden er også heftet med usikkerhet, ettersom det er en teoretisk beregnet verdi. Beregningene blir oppdaterte hvert år, og de gir en pekepinn på hvordan det ligger an.

Nytt i år er at NVE ikke bare oppgir beregnede snølagre for hele landet. Onsdag denne uken oppdaterte NVE hydrologistatistikken med egne beregnede verdier også for hvert enkelt prisområde. Det ble tidligere gjort for det beregnede tilsiget, men nå er det også tilgjengelig for snøstatistikken.

Dette gjør det mulig å se hvordan det ligger an for både Norge samlet sett, og for hvert enkelt prisområde. Her blir det raskt tydelig at NO1 har små snølagre, mens NO2 og NO5 har de største.

Lite snø i sørlige prisområder

Fokuset på fyllingsgraden har først og fremst blitt rettet mot de sørlige prisområdene NO1, NO2 og NO5 denne høsten. I uke 51 er snølagrene der beregnet å utgjøre 5,8 TWh til sammen:

• NO1: 1,0 TWh
• NO2: 2,6 TWh
• NO5: 2,1 TWh

For NO1 er det bitte litt under samme tid i fjor, men det er like fullt det nest laveste nivået noensinne, kun slått av 1958. I NO2 er snølageret større enn i fjor, og også større enn i 2018, 2010 og 1958. I NO5 er snølageret det tredje laveste, kun slått av 2018 og 1958. 

Samlet sett var det mindre snø i sørlige prisområdene i 1958 enn i år, selv om hele Norge hadde større snølagre i 1958 enn i år.

Ekstra krevende å fylle magasinene igjen

Snølagrene har lite å si for kraftproduksjonen gjennom vinteren og perioden der Norge bruker mest strøm, men små snølagrene vil påvirke strømprisene gjennom sommeren og neste høst. 

Det kan også påvirke strømprisene gjennom vinteren, fordi små snølagre kan endre vannkraftverkenes vurderinger av vannverdiene. Samtidig er det begrenset hvor mye vannkraftverkene kan holde igjen, ettersom de også må bidra til å redusere faren for flom.

Tilfredsstillende fyllingsgrad i vannmagasinene gjør at Statnett satte kraftsituasjonskartet tilbake i normal status tidligere i høst, og at de føler seg trygge på at det ikke er fare for verken strømrasjonering eller effektbrist den kommende vinteren.

Statnett: – Vi ser ingen grunn til bekymring for effektsituasjonen i Norge

Samtidig er Statnett oppmerksom på at energisituasjonen i Europa kan bli krevende også for Norge etter vinteren og snøsmeltingen. Det er fordi Europa trolig har nok gass til å klare seg gjennom vintersesongen, men at de er svært bekymret for om de klarer å fylle gasslagrene opp igjen etterpå. 

For selv om Russland har redusert gassleveransene til Europa, kom over 60 milliarder kubikkmeter gass fra Russland i 2022. Det er mye mindre enn normalt, men uten tilsvarende leveranse neste år kan det bli svært krevende for EU å få tak i nok gass før neste vinter.

Europas gasslagre tappes raskt

Kan gi høye strømpriser neste år

I en slik situasjon kan det bli mangel på gass, og det kan presse strømprisene opp fordi Europa fortsatt er helt avhengig av gasskraftverk for å klare å produsere nok strøm.

Dersom Norges snølagre fortsatt holder seg på et historisk lavt nivå gjennom vinteren, kan det bli lite tilsig til vannmagasinene under snøsmeltingen. I så fall kan det bli enda mer krevende for Norge å oppnå tilfredsstillende fyllingsgrad neste år.

NVE-tiltak kan gi priskappløp

Det vil i så fall gi svært høye strømpriser, for den eneste måten vannkraftverkene kan holde igjen vann i magasinene, er ved å øke vannverdiene så norske prisområder får høyere strømpriser enn tilknyttede prisområder i nabolandene. Det vil gi Norge strømimport istedenfor strømeksport over utenlandskablene.