– Det å få gjennomført oppgradering av vannkraftverk er viktig, og også vi er opptatt av at det skal være lønnsomt, sier Haltbrekken, som er SVs energipolitiske talsperson, til Klassekampen onsdag.

Lyse leser denne uttalelsen som at SV signaliserer at det må gjøres endringer i regjeringens foreslåtte skattepakke.

Skattepakken dreier seg om en økning i grunnrenteskattesatsen fra 37 til 45 prosent, i tillegg til et nytt høyprisbidrag der kraftselskapene må betale 23 prosent avgift på det over 70 øre/KWh. For vannkraftprodusentene i sør innebærer dette en total skattlegging på rundt 90 prosent.

– Vi er veldig glad for de signalene. SV ser ut til å forstå advarslene fra bransjen, kommenterer kommunikasjonssjef Atle Simonsen, til EnergiWatch.

Bransjeorganisasjonen Energi Norge har også merket seg uttalelsene fra SV, som er partiet som kan tvinge regjeringen til å endre eller fjerne eksempelvis det omdiskuterte høyprisbidraget.

– Jeg syns det er oppløftende å høre at også Lars Haltbrekken er opptatt av ny- og re-investeringer i fleksibel norsk vannkraft, sier Eivind Heløe, som leder fornybar-avdelingen i Energi Norge, til EnergiWatch.

Haltbrekken presiserer overfor Klassekampen at partiet ikke ønsker nye store vannkraftutbygginger. Til EnergiWatch gjentar stortingspolitikeren dette budskapet.

– Kraftselskapene må belage seg på å bidra mer til fellesskapet når prisene er så høye som nå. Men vi jobber med denne saken nå.

– Men den uttalelsen din: «oppgradering av vannkraftverk er viktig, og også vi er opptatt av at det skal være lønnsomt» - går du ikke langt i å si at dette vil kreve endringer i høyprisbidraget slik at oppgraderinger av kraftverk vil skje - slik at de kan produsere når det eksempelvis ikke blåser?

– Igjen, viser til det jeg har sagt i Klassekampen, svarer Haltbrekken på spørsmålet fra EnergiWatch.

Effekt

Lyse skulle investere 5 milliarder kroner i opprusting og utvidelse av tre kraftverk på Vestlandet; i Røldal og Suldal. Det ville utgjort en dobling av effekten. Etter regjeringens varslede skattepakke, skrinla kraftkonsernet hele prosjektet.

Dersom Lyse og andre vannkraftprodusenter skulle bestemme seg for å ta opp igjen sine investeringer i effekt, vil det være svært kjærkomment. Ettersom strømsystemet alltid må være i balanse, trengs det mer balansekraft. Det er en oppgave som den regulerbare vannkraften egner seg svært godt til da den kan justere produksjonen i takt med behovet, som EnergiWatch tidligere har skrevet om.

Før skatteforslaget var det utbredt enighet om at det var ønskelig og nødvendig å investere i oppgradering av vannkraften for å bedre kunne utnytte muligheten for effektkjøring. Det vil si å produsere mer når behovet er stort, og så skru ned produksjonen når det ikke er behov.

Slike utbygginger og oppgraderinger gir som regel ikke så mye ekstra strømproduksjon totalt sett, men de øker fleksibiliteten i strømsystemet. Dette er viktig etter hvert som det kommer inn mer uregulerbar kraftproduksjon fra sol- og vindkraft.

Denne uregulerbare kraftproduksjonen blir det mye av i årene fremover, og det gjelder spesielt fra den massive satsingen på havvind i Danmark, Tyskland, Nederland og England, samt Norge. Når alle landene i Nordsjøen bygger ut mye havvind i samme område, vil de produsere mye og lite omtrent i takt med hverandre.

Store mengder uregulerbar kraft ofte vil presse strømprisene ned i null. Det er selvsagt fint for strømkundene at prisene presses ned i null, men de er til syvende og sist mest opptatt av gjennomsnittspriser på fornuftige nivåer. For å få det til må det til enhver tid være nok kraftproduksjon slik at ikke prisene presses alt for høyt når det ikke blåser.

Effektkjøringen må tjene inn investeringene

Det er i de timene effektkjøringen skal bidra til å levere nok strøm, og til å sørge for at prisene ikke blir for ekstreme. Kostnadene ved å investere i effektprosjekter er imidlertid høye, og disse investeringene må tilbakebetales. Effektkjørte vannkraftverk er derfor avhengig av å sitte igjen med en stor nok gevinst når prisene er over 70 øre/kWh, hvis investeringene skal være lønnsomme.

Med høyprisbidraget blir det vanskelig for Lyse og andre å regne hjem investeringene i effektprosjektene når den effektive skattesatsen kommer opp i 90 prosent, og dermed har det blitt en enkel beslutning for kraftselskapene å stanse prosjektene.