Norge har en uttalt ambisjon om 30 GW havvind innen 2030, men foreløpig er det kun åpnet for 1500 MW i Sørlige Nordsjø II og 1500 MW i Utsira Nord. I Utsira Nord skal det settes opp flytende havvind, og den er fortsatt såpass dyr at prosjektene uansett må subsidieres.

I Sørlige Nordsjø II har aktørene vært tydelige på at de kan bygge ut den bunnfaste havvinden uten subsidier, men det er med forutsetning om at havvindparken settes opp med hybridkabler som gjør det mulig å sende strømmen både til Norge og andre land, samt at restkapasiteten på kabelen kan brukes til strømutveksling på tvers av landegrensene.

Det er vedtatt at Sørlige Nordsjø II totalt skal åpnes for 3000 MW, men i første omgang skal bare halvparten av kapasiteten lyses opp, og den skal kun tilknyttes Norge gjennom en radialkabel. Dermed blir det nødvendig med en subsidiering. Det vil trolig skje i form av en differansekontrakt (CfD - Contract for Difference), men den norske regjeringen har ikke helt bestemt seg ennå. De har sagt at tildelingen på Sørlige Nordsjø II skal skje gjennom en auksjon, men detaljene er ikke klare ennå.

– Regjeringen har sagt at de vil legge til rette for å realisere de første 1500 MW fra Sørlige Nordsjø II med tilknytning bare til Norge. Departementet utreder ulike støtteordninger for første fase av Sørlige Nordsjø II, der differansekontrakter er et av flere alternativer som vurderes, sier statssekretær Elisabeth Sæther i olje- og energidepartementet, til EnergiWatch.

Dersom regjeringen velger å bruke en differansekontrakt, vil størrelsen på subsidiene avhenge av forskjellen mellom prisen på kontrakten og spotprisen i prisområde NO2.

Værdata viser potensiell strømproduksjon

For å få en pekepinn på hvor store subsidiebeløp det kan være snakk om, har EnergiWatch gjort en analyse med utgangspunkt i NVEs nye datasett med værdata for Sørlige Nordsjø II. Dette datasettet viser vindforholdene på timesbasis fra 1951 til 2020, og EnergiWatch har brukt det til å se på teoretisk strømproduksjon fra en havvindpark på 1500 MW som sender strømmen til land gjennom en 1400 MW HVDC-kabel.

Vindforholdene i 2020 ville gitt en total produksjon på like under 6,9 TWh:

De beste vindforholdene var i 2005. Da ville Sørlige Nordsjø II hatt en teoretisk årlig produksjon på 7,5 TWh, mens den med vindforholdene i 1963 kun ville produsert 5,8 TWh.

Forventer LCOE på 60 euro/MWh i 2030

I Energimeldingen siteres NVE på at det i 2030 vil være en estimert levetidskostnad (LCOE) på 60 øre/kWh (ca. 60 euro/MWh) for utbygging av Sørlige Nordsjø II, og at kostnadene i dag ligger på 78 øre/kWh (ca. 78 euro/MWh) . Det estimeres også at kostnadene vil falle til mellom 48 og 68 øre/kWh i 2030 (ca. 48-68 euro/MWh).

Med utgangspunkt i en levetidskostnad (LCOE) på 60 øre/kWh, slik NVE anslår, har EnergiWatch sjekket hvor store subsidier som må utbetales hvis strømprisene ligger på nivåene i henholdsvis 2019, 2020 og 2021. Dette er tre år som representerer normal, rekordlav og rekordhøy strømpris i Norge. Sammenligningen er gjort på timesbasis i prisområde NO2 der både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord skal tilknyttes.

I 2019 lå snittprisen i NO2 på 38,9 øre/kWh (ca. 39 euro/MWh). Det er historisk sett en normal norsk strømpris, og det ville medført at staten måtte utbetalt mellom 1,2 og 1,5 milliarder kroner i subsidier, avhengig av hvilket værår som legges til grunn.

Strømprisen i 2020 var rekordlav, og den lå i snitt på 9,8 øre/kWh (ca. 10 euro/MWh). Dette var rekordlavt, og med vindforholdene i NVEs datasett ville det ført til at staten måtte utbetalt mellom 2,9 og 3,6 milliarder norske kroner for å dekke opp forskjellen mellom levetidskostnaden og spotprisen hvis det hadde vært inngått en differansekontrakt på det prisnivået.

I 2021 gikk imidlertid strømprisen i været. Snittprisen i NO2 lå på 76,3 øre/kWh (ca. 76 euro/MWh) etter en kraftig prisstigning på høsten. Hvis man ser første halvår isolert sett, ville det ført til utbetaling av subsidier, men for året totalt sett ville staten kommet ut i pluss. De historiske værforholdene ville gitt staten en utbetaling på mellom 0,9 og 1,6 milliarder norske kroner.

Disse regnestykkene tar ikke høyde for at økt strømproduksjon fra havvinden ville påvirket strømprisene i NO2, men de tar heller ikke inn at det vil bli økt strømforbruk i årene fremover. Regneøvelsen gir likevel en god indikasjon på at det er store variasjoner avhengig av strømprisen, og at det er snakk om milliardbeløp hvert år for hvert åpnede havvindområde. Dersom kontraktsprisen blir høyere eller lavere enn 60 øre/kWh vil det også påvirke summen.

OED har ikke bestemt seg ennå

Olje- og energidepartementet har ingen kommentar til størrelsen på subsidiene som EnergiWatch har skissert, og de forteller at innretningen for subsidiene ikke er avgjort ennå.

– Både innretningen av støtteordningen og omfanget av støtte til første fase av Sørlige Nordsjø II må vi komme tilbake til etter at dette er ferdig utredet og regjeringen har tatt stilling til dette, sier Elisabeth Sæther.

For øvrig opplyser NVE at de ikke har blitt bedt om å bistå departementet med å utarbeide kriteriene eller støtteordningen for havvindområdene. Dette er noe olje- og energidepartementet gjør selv.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i den danske utgaven av EnergiWatch 17. juni 2022, og er nå tilgjengeliggjort på norsk på EnergiWatch.no.