I forbindelse med at revidert statsbudsjett ble lagt frem i forrige uke, opplyste olje- og energidepartementet at de totalt har bevilget 10 millioner norske kroner for å øke kompetansen og forståelsen av kraftsystemet.

”Kraftsituasjonen gjennom vinteren viser at vi trenger mer kunnskap om sammenhengene i kraftmarkedet og hvordan Norge blir påvirket av energimarkeder i rask endring. Gode utredninger og analyseverktøy er avgjørende i arbeidet med å videreutvikle den norske kraftforsyningen på kort og lang sikt,” sier olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding.

Han legger til at det grønne skiftet med omlegging fra fossil til fornybar energi også påvirker kraftforsyningen i Norge selv om den per i dag er tilnærmet 100 prosent fornybar.

Det innebærer blant annet at det blir satt inn mye mer uregulerbar fornybar kraftproduksjon i form av noe solenergi, og veldig mye vindkraft i form av havvind. Samtidig vil det fortsatt være behov for kull- og gasskraft i Europa for å dekke opp strømforbruket når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Dermed kan strømprisene oftere nå ytterpunktene med ekstremt lave og ekstremt høye strømpriser.

Det fikk Europa erfare i april. Da nådde strømprisen maksimumsprisen på 3000 euro/MWh i to timer i Frankrike 4. april, og kun 19 dager senere traff strømmarkedet minsteprisen på -500 euro/MWh i Nederland 23. april.

Forventer større prissvingninger

Olje- og energiminister Terje Aasland har merket seg at det er store prissvingninger, og han tror ikke at det er noe som går over.

”Jeg tror at den nye normalen blir store svingninger,” sier Terje Aasland i et intervju med EnergyWatch.

Her påpeker han at Norge har en stor fordel i form av store mengder regulerbar vannkraft som kan brukes til å balansere ut kraftproduksjonen og strømforbruket.

”Vi må ha en effektbalanse, og den må matches med vannkraften vår,” sier Terje Aasland.

Slik det er nå leverer den norske vannkraften både grunnlasten og tar unna toppene. Dermed utnyttes ikke fleksibiliteten fullt ut. Det er fordi vannkraften fortsatt dominerer den norske strømproduksjonen, og står for omtrent 90 prosent av strømmen som genereres i Norge. Olje- og energiministeren ønsker å oppgradere vannkraften både for å kunne produsere mer, men også for å kunne hente ut mer effekt når det trengs.

”Vi skal oppgradere vannkraften der det er mulig,” sier Terje Aasland.

Trenger mer kunnskap om effektbehovet

Av de totalt 10 millionene som OED har bevilget, skal ca. fire millioner brukes på å utvikle en ny kraftmodell for å bedre kunne analysere hvordan overgangen fra fossil til fornybar energi vil påvirke det norske kraftsystemet.

”Vi har en enorm omstilling i energisystemet. Det handler om at kraftsystemet blir mer komplekst, og at det er flere markeder som påvirker hverandre,” sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

Hun bekrefter at effektbehovet er en av problemstillingene som de trenger mer kunnskap om i tiden fremover.

”Vi har et behov for å skjønne mer av effektbehovet, hvordan fleksibiliteten fungerer og hvordan det påvirker systemet. Vi får også mer og mer uregulerbar kraft, og da blir det viktig å ha kunnskap om effektbehovet,” sier Inga Nordberg.

Vannkraftrapport om effektkjøring

Her har de allerede hentet inn ekstern kompetanse for å undersøke hvor godt norske magasinkraftverk utnytter potensialet for effektkjøring. I en ekstern rapport utarbeidet av Thema Consulting, som ble levert i slutten av april, kommer det frem at vannkraftverkene stort sett utnytter det reelle potensialet for effektkjøring. Det som holder igjen er tekniske, regulatoriske og miljømessige barrierer.

”Når man studerer produksjonsmønsteret time for time, ser man at maksimal produksjon fra norsk vannkraft er mye lavere enn hva maksimal installert effekt tilsier, selv i timer med svært høye priser,” skriver Thema i rapporten.

I rapporten kommer det frem at de undersøkte vannkraftverkene har en volumvektet verdifaktor på 1,02. Det betyr at de oppnår en gjennomsnittlig pris som bare er to prosent høyere enn gjennomsnittlig spotpris. Det er relativt lavt med tanke på at vannkraftverkene kan tilpasse produksjonen til strømforbruket.

Samarbeid mellom NVE, Statnett og Statkraft

NVE skal samarbeide med Statnett og Statkraft om å lage den nye kraftmodellen, og de skal i stor grad bruke interne ressurser selv om det også blir aktuelt å hente inn ekstern ekspertise. Resultatet av arbeidet skal deles med hele kraftbransjen.

”Vi er opptatt av at det vi er med på er åpne modeller som skal være tilgjengelig for alle,” sier Inga Nordberg.

Den nye modellen skal blant annet brukes i arbeidet med den langsiktige kraftmarkedsanalysen, som NVE utarbeider på høsten hvert år. Der legger de blant annet frem langsiktige prisprognoser. Nordberg påpeker imidlertid at strømprisen bare er én av flere bruksområder for denne og andre kraftmodeller NVE bruker til å analysere strømmarkedet.

”Dette er kraftmarkedsmodeller om hvordan kraftmarkedet oppfører seg, og da er pris en av tingene vi får som output,” sier Inga Nordberg.

Modellen vil også kunne brukes i arbeidet med å vurdere behov for utbygginger av strømnettet og kraftproduksjon, samt hvordan kraftproduksjonen bør styres for å oppnå optimale resultater.

”Det kommer til å bli brukt på mange områder. Vi er med for å sikre myndighetenes behov. Så vil bransjen, som for eksempel Statkraft, ha andre typer behov. På de behovene som er felles, er det nyttig med samme modell.”

En av flere modeller

Både NVE og kraftbransjen har mange kraftmodeller fra før av, og det finnes også en rekke andre internasjonalt tilgjengelige modeller i forskjellige forskningsmodeller. Målet er ikke å lage en ny kraftmodell som erstatter de som allerede er i bruk, men å lage en ny kraftmodell som kan bidra med ny kunnskap.

”Vi håper egentlig å få et framtidsrettet modellrammeverk, med moduler som kan brukes til ulike behov,” sier Inga Nordberg.