Høye strømpriser opprører mange i Norge, og regjeringen er under voldsomt press for å gjøre noe med situasjonen. Ifølge reportasjer i Dagbladet i romjulen, jobber også regjeringen med tiltak for å gjøre noe med det. Det skjer på siden av arbeidet til Energikommisjonen som skal legge frem sin rapport 1. februar.

Hva som kan gjøres, og hvilke konsekvenser det får for strømmarkedet, er usikkert. Eksperter som EnergiWatch har vært i kontakt med har vanskelig for å se for seg forslag som kan virke uten at det får store konsekvenser for hvordan hele kraftmarkedet og strømsystemet er bygget opp.

I Norge er det nå stor frustrasjon over de høye strømprisene, selv om husholdningene får en omfattende strømstøtte som dekker 90 prosent av gjennomsnittsprisen over 70 øre/kWh. I de sørlige prisområdene NO1, NO2 og NO5 har snittprisen vært over i hver eneste måned i 2022. I NO3 og NO4 har den kun vært over det nivået i desember.

I desember lå gjennomsnittlig systempris på 223,17 euro/MWh. Dette er den teoretiske referanseprisen som regnes ut dersom hele Norden hadde vært ett felles prisområde uten interne flaskehalser.

Historisk sett har alle norske prisområder kommet godt ut av en sammenligning med systemprisen. Vanligvis har norske strømkunder hatt en lavere gjennomsnittspris, men slik var det ikke for de sørlige norske prisområdene i desember. Da lå NO1 og NO2 på 257,17 euro/MWh, mens NO5-prisen i snitt lå på 257,98 euro/MWh. Det betyr at de sørlige prisområdene hadde en gjennomsnittspris som lå ca. 34 euro over systemprisen.

Høyeste strømpriser i Norden

De sørnorske prisene på 257,17 og 257,98 euro/MWh var også høyere enn alle de andre prisområdene i resten av Norden:

• SYS (systempris): 223,17 euro/MWh
• SE1: 188,24 euro/MWh
• SE2: 188,31 euro/MWh
• SE3: 245,84 euro/MWh
• SE4: 248,06 euro/MWh
• DK1: 249,67 euro/MWh
• DK2: 248,88 euro/MWh
• FI: 245,98 euro/MWh

Det skjedde samtidig som Norge totalt sett hadde kraftoverskudd, og dermed netto strømeksport. Ifølge kraftbørsen Nord Pool, ble det produsert 14,8 TWh i desember Samtidig lå det samlede strømforbruket på 13,9 TWh. Dermed endte netto strømutveksling med en strømeksport på ca. 0,9 TWh i desember.

Tallene nyanseres noe dersom vi skiller ut produksjon og forbruk i NO3 og NO4, men det forandrer ikke det faktum at det var netto strømeksport både for landet totalt sett og for de tre sørlige prisområdene.

Norge hadde dermed Nordens høyeste strømpriser i desember, og det skjedde på tross av at det var en måned der både Sverige og Finland sto i en alvorlig situasjon med reell fare for effektbrist. I midten av desember måtte den svenske statsministeren gå ut og advare om at det kunne bli effektbrist, og i Finland ble det advart om at kraftbørsens makspris kunne bli nådd hvis ikke strømforbrukerne var flinke til å spare strøm.

Svensk effektkrise kan gi superprofitt og ekstreme strømkostnader

Det gikk bra i både Sverige og Finland, men de hadde dager og timer med svært høye strømpriser. Likevel endte gjennomsnittsprisene der lavere enn i Norge.

Høyere enn systemprisen i 11/12 måneder

En gjennomgang av tallene på Nord Pool viser at de sørlige norske prisområdene kun hadde lavere strømpris enn systemprisen i november. I alle de elleve andre månedene lå den nordiske systemprisen under prisene i NO1, NO2 og NO5.

Regulerbar norsk vannkraft stabiliserer strømprisene

Forklaringen på det ligger først og fremst i at Norges strømsystem domineres av vannkraften, og at den store mengden regulerbar vannkraft virker stabiliserende på strømprisen. Det gjør at strømprisen ikke blir verken ekstremt høy eller ekstremt lav.

Det er også mer uregulerbar kraftproduksjon i form av vindkraft i Danmark og Sverige, samt større andel uregulerbar elvekraft i Sverige. Når disse produserer for fullt, presser det strømprisene ned. Da er det ikke nok kapasitet på utenlandskablene til at norske strømkunder får glede av ekstremt lave strømpriser i nabolandene.

Dermed kan de regulerbare vannkraftverkene holde igjen vannet i magasinene, og spare det til det er større behov på et senere tidspunkt når det ikke blåser så mye i resten av Norden og Europa. Det sikrer norske strømkunder mot de mest ekstreme pristoppene, men dette øker gjennomsnittlig vannverdi. Det vil si den teoretisk beregnede verdien av vannet som vannkraftverkene bruker i sin vurdering av hvorvidt de bør produsere til dagens strømpriser, eller holde igjen til senere.

For norske strømkunder og norske kraftprodusenter betyr dette mer stabile strømpriser, men det er ingen garanti for at gjennomsnittsprisene blir lavere.