På de fem siste årene er lønnen til konsernsjefen i Statnett nesten blitt doblet. I 2016 var den på 2,8 millioner kroner, mens den i dager på over 5 millioner kroner, skriver Aftenposten.

Hilde Tonne, som begynte i jobben i mars i fjor, fikk en årslønn på 5,1 millioner kroner da hun tiltrådte. I tillegg får hun godtgjørelser tilsvarende 185.000 kroner årlig.

Toppsjefen i Norge har et lønnsnivå som er betraktelig høyere enn sin kollega i Svenska kraftnät, selv når en tar høyde for at det generelle lønnsnivået i Norge er rundt 40 prosent høyere enn i Sverige, skriver avisen.

Øverste leder for Svenska kraftnät, generaldirektør Lotta Medelius-Bredhe, har en årslønn tilsvarende 1,5 millioner norske kroner.

– Det finnes ikke en eneste grunn til at lederen i et statlig selskap skal tjene mer enn statsministeren. Man bør heller være eksempler som ikke bidrar til lønnsgaloppen på toppen, sier SVs Lars Haltbrekken.

Han skal ta opp de statlige lederlønningene når eierskapsmeldingen behandles i Stortinget.

Statnetts kommunikasjonssjef Henrik Glette sier det ikke er naturlig for dem å delta i en politisk diskusjon om lederlønningene.

– Statnett har som policy at våre lønninger skal være konkurransedyktige, men vi skal ikke være lønnsledende. Våre lederlønninger reflekterer det, sier Glette.

Lederen i danske Energinet hadde i 2021 en lønn på 3,5 millioner danske kroner, tilsvarende 4,69 millioner norskekroner ved utgangen av året, ifølge avisen. Energinet er ikke bare ansvarlig for kraftnettet, men også for gassledningene i landet.

Toppsjefen for finske Fingrid hadde i 2021 en lønn rundt fem millioner kroner ved året. Selskapet er, i motsetning til Statnett, ikke heleid av staten.