Rapport: Island trenger utenlandsk hjelp for å få fart på energiomstillingen

I en oppdatering fra den norske ambassaden i Reykjavik, gjengis det en rapport som er laget av et regjeringsoppnevnt utvalg hos våre islandske naboer.
Energiproduksjonen på Island må økes med i overkant av 100 MW per år i de neste 20-30 årene, samt en full energiomstilling dersom man skal nå klimamålene, ifølge ambassadens gjengivelse, som ble sendt til Oslo i begynnelsen av november.
Rapporten ble sluppet tidligere i år, men er først oversatt til engelsk nå.
Ifølge det danske utenriksdepartementet har Island en målsetning om en CO₂-reduksjon på 55 prosent i 2030, og CO2-nøytralitet i 2040.
Rapporten setter opp seks scenarier om landets behov for elektrisitet og varmeenergi for de neste to til fire tiårene. Fire av scenariene tar høyde for Islands klimamål og scenariene strekker seg fra lite til ingen tillegg til Islands elektrisitetsproduksjon, opp til mer enn en dobling til en økning på 124 prosent innen 2040.
«Et altfor komplisert regelverk og tidkrevende saksbehandling forsinker utbygging. De anbefaler mer energiutbygging i alle regioner i landet», heter det i UDs oppsummering.
Blant tiltakene det pekes på er «styrkingen av det islandske energifondet, øke forskningen på lokale energimuligheter og søke bredt samarbeid med utenlandske institusjoner og selskaper for å utvikle og implementere energiløsninger».
På grunn av sin plassering, er Island storforbruker er geotermisk energi, altså jordvarme. Deretter kommer vannkraft, fulgt av olje og gass.