EUs 27 energiministre har fått klar marsjordre fra sine ledere om å bli enige om et pristak på gass på året siste energimøte. Men fortsatt spriker meningene.

Det vakte høylytte protester da EU-kommisjonen la fram sitt forslag til et pristak på gass tidligere i høst. Flere EU-land kalte forslaget en vits og mente pristaket på 275 euro per megawattime var så høyt at det aldri ville bli tatt i bruk.

Etter flere forhandlingsrunder i Brussel er et kompromissforslag lagt på bordet hvor innslagspunktet senkes til 188 euro per megawattime over tre dager i stedet for to uker.

EU-landene er delte

Men fortsatt spriker meningene.

En gruppe land bestående av Tyskland, Danmark, Nederland, Østerrike og Ungarn er skeptiske til at det i det hele tatt innføres et gasspristak, mens 16 andre EU-land er for, skriver Politico.

– Det må finnes en balanse. Hvis inngrepene i markedet blir for ekstreme, kan det påvirke handelen med gass i Europa på kort sikt, og prisene på gass i Europa på lang sikt, advarer Danmarks nyslåtte energiminister Lars Aagard på vei inn til møtet mandag morgen.

Marsjordre fra toppsjefene

Hellas’ energiminister Konstantinos Skrekas er på sin side strålende fornøyd med det nye pristaket. Skrekas var en av de argeste kritikerne av det opprinnelige forslaget.

– Et hvilket som helst pristak mellom 150 og 190 euro vil fungere for oss, slår han fast.

Forventningene er høye til at det mandag settes punktum for den langvarige pristak-diskusjonen. EUs stats- og regjeringssjefer sendte forrige uke en klar marsjordre til sine energiministre om å sluttføre prosessen på årets siste energimøte.

Energiministrene skal også ha en første diskusjonsrunde om kommisjonens forslag til en mer langsiktig reform av energimarkedet.

Krever flere «nødventiler»

EUs energikommissær Kadri Simson har stor tiltro til at en avtale er innen rekkevidde.

– Men det krever en sterk kompromissvilje fra alle, understreker hun.

Simson advarer mot å senke innslagspunktet på gasspristaket uten å samtidig styrke «nødventilene» i ordningen, som at pristaket kan deaktiveres hvis forsyningssikkerheten trues.

– Vi mener at vi ikke kan fire på dette, sier hun.

Åpner for kvalifisert flertall

Tsjekkias næringsminister Jozef Sikela sier hans mål er å få til en enighet mandag, på den ene eller andre måten.

– Jeg ønsker enstemmighet, men mitt mål i dag er å oppheve mindretallets blokkering og i det minste å oppnå et kvalifisert flertall, sier han.

Tsjekkia har formannskapet i EU-rådet ut 2022.

Tyskland skal være et av landene som har bedt om at pristaket vedtas enstemmig. Men beslutninger i energiministermøter krever ikke enstemmighet, påpeker energikommissær Simson.

Trusler fra Qatar

En annen kompliserende faktor er at Qatar truer med å sette bremsene på gasseksporten til Europa som følge av korrupsjonsskandalen i EU-parlamentet.

EU-parlamentet har bestemt at all virksomhet knyttet til Qatar skal innstilles etter at visepresident Eva Kaili ble anklaget for å ha mottatt bestikkelser fra en golfstat. Ifølge flere kilder er det snakk om Qatar.

– Beslutningen om å innføre en slik diskriminerende restriksjon vil påvirke regionalt og globalt sikkerhetssamarbeid negativt, så vel som pågående diskusjoner rundt global energifattigdom og sikkerhet, sa e